Det ble tidvis høy temperatur under Unios debatt om kommunene er godt nok rustet til å levere det helse- og utdanningstilbudet som innbyggerne forventer.
Unio-leder Ragnhild innledet til debatt i Unio-kafeen i Arendal.
Hun trakk opp utfordringene med å rekruttere og beholde nok arbeidskraft med høyere utdanning i en tid med lave søker- og opptakstall til lærerstudiet og sykepleierstudiet. Og det i en situasjon hvor mange har forlatt eller vurderer å forlate yrket til bedre betalte stillinger med bedre arbeidsvilkår utenfor helse- og utdanningssektoren.
Må gjøre mer
Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, mente at kommunene ikke jobber nok for å skaffe nok og kompetent arbeidskraft.
– Problemet er ikke hva kommunene har gjort, men heller det de ikke har gjort, sa Handal.
Han utfordret KS om frontfaget.
– Jeg er nysgjerrig på om KS tør å utfordre kommunene om lønn, og frontfaget, i arbeidet for å rekruttere alle dem vi trenger i kommunene. Det er en utfordring å få unge folk til å søke seg til yrker i kommunene, sa han.
Det er kommunenes ansvar å sørge for kompetent arbeidskraft, men Handal var enig med KS’ styreleder i at partene sammen må jobbe inn mot regjering og storting for å sikre kommunene nok ressurser til de lovpålagte oppgavene de skal løse også.
– Likevel tror jeg samarbeidet kan bli bedre, sa Utdanningsforbundets leder.
Mer penger med partssamarbeid
Den første som fikk spørsmålet i debatten var styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. Hvordan jobber kommunene for å skaffe nok folk til å sikre innbyggerne kompetent arbeidskraft?
– Den største utfordringen vi har nå, er kanskje å jobbe inn mot sentrale myndigheter for å sikre ressurser til de oppgavene som skal løses i kommunene. Noe jeg har stor tro på er trepartssamarbeidet. Det er gullet vårt, og vi må jobbe for at det kan skape det handlingsrommet kommunene trenger for å gjøre en god jobb. Dette er et stort lerret å bleke, for et veldig stort spørsmål, sa Helgesen, og la til at KS ikke kan instruere kommunene.
Helgesen i KS svarte også på Steffen Handals utfordring om frontfaget i lønnspolitikken. Hun mente at KS har utfordret kommunene til mer fleksibel bruk av frontfaget.
– I år ble resultatet i kommunene høyere, for eksempel, sa hun.
Ikke nok penger – og ikke nok folk?
– Må vi senke ambisjonene for kommunenes tjenester, spurte debattleder Erik Aasheim?
Styrelederen i KS fastslo at en nok må ta den debatten.
– Men vi går tom for folk, før vi går tom for penger, la hun til.
Også Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité svarte:
– Vi kan ikke betale oss ut av situasjonen, og vi må slå fast at det ikke er penger til alt, så ærlige må vi være. Derfor er det viktig for alle partier å innse- og si – at vi har nok med å betale for store reformer som det er, sa hun.
Det var et premiss Silje Naustvik, nestleder i Norsk Sykepleierforbund avviste kontant.
– Jeg vil ikke gå med på premisset om at det ikke er penger eller folk til skikkelige velferdstjenester.
Hun foreslo heller en visjon om drømmekommunens helsetjeneste.
Naustvik sa senere at det ikke bare er lønn som rekrutterer samfunnsviktig kompetanse, men også muligheten til faglig forsvarlig praksis, fagmiljø og gode praksisplasser.
Steffen Handal la til at det også gjelder lærere.
Kan ikke løpe raskere
Flere av politikerne vil gjerne ha nye tiltak som kan øke fleksibiliteten for kommunene, blant dem var Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.
Steffen Handal påpekte imidlertid at det trengs flere, kompetente ansatte for å dekke tjenestebehovet – ikke mer fleksibilitet som kan virke negativt.
– Det hjelper ikke å slippe opp på reglene, for jeg tror det betyr å løpe fortere og ha større elevgrupper, som et eksempel fra skolen. Ting henger ikke sammen i politikken. Vi trenger ærlige politikere som sier fra når de ikke kan levere, sa han.
Se opptak av debatten:
Årets program i Unio-kaféen er her