Årets trygdedrøftinger ga historisk god uttelling for pensjonistene. En årsvekst i alderspensjonene på 6,91 prosent gir god realinntektsvekst. Det til tross for at regjeringen har oppjustert prisveksten i revidert nasjonalbudsjett.
Fra 1. mai reguleres alderspensjonene med så mye som 8,54 prosent. Minstepensjonen øker fra 1. mai med 20.224 kroner til 257.040 kroner.
Den høye reguleringen i år må ses på bakgrunn av at fjorårets regulering bommet kraftig på både lønnsveksten og særlig prisveksten.
Etter-reguleringene blir ekstra store i årets trygdeoppgjør.
Fordelen med et reguleringsregime som etter-regulerer for fjorårets avvik, slår gunstig ut for pensjonister og trygdede, men også for lønnstakere som har flere rettigheter knyttet til G-reguleringen, bl.a. opparbeidede pensjonsrettigheter. I tillegg er det viktig å minne om at regulering av alderspensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst er gunstig når prisveksten er så høy som vi opplever i disse dyrtider. Under normale forhold, der lønnsveksten er høyere enn prisveksten, underreguleres fortsatt alderspensjonene.
Unio i bresjen for omlegging til gjennomsnitt av lønns- og prisvekst
Omleggingen av reguleringen av løpende pensjoner, slik at den gjennomføres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst (halvparten av lønnsveksten og halvparten av prisveksten), får virkning for fullt første gang i årets trygdeoppgjør.
Regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst har vært et krav fra Unio i mange år. Det tidligere reguleringsregimet med et fratrekk på 0,75 prosent ga unødig store svingninger, og tapene for alderspensjonistene var store, noe som også bidro til å svekke oppslutningen om ordningen.
Regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst vil over tid sikre pensjonistene halvparten av den realinntektsveksten som arbeidstakerne har. I tider med lav reallønnsvekst kommer pensjonistene bedre ut, og omvendt når reallønnsveksten er høy. Stortingets opprinnelige intensjon med underreguleringen er dermed ivaretatt.
De nye beløpene
Grunnbeløpet øker med 6,41 prosent eller 7143 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023, og ny minstepensjon blir 257.040 kroner.
Grunnbeløpet vil ha en årsvekst fra 2022 til 2023 på 5,88 prosent, mens minstepensjonene vil øke med 8,75 prosent. Alderspensjonene øker med 6,91 prosent på årsbasis og med hele 8,54 prosent fra 1. mai.
Denne gangen var det bred enighet om reguleringen.
Økning i grunnbeløp, minstepensjon og alderspensjon i 2023:
Forventet realinntektsvekst for lønnstakere og alderspensjonister i 2023
Hvorvidt disse anslagene slår til, vil særlig avhenge av anslaget på prisveksten, som kan bli noe høyere enn anslaget i revidert budsjett, men lokale oppgjør i privat sektor kan også sprenge frontfagsramma for å kompensere for høyere prisanslag, enn det partene la til grunn i lønnsoppgjøret. Anslaget til TBU var 4,9 prosent.
| Forventet lønnsvekst i RNB | 5 ¼ pst. |
| Forventet prisvekst i RNB | 5,4 pst. |
| Årsvekst alderspensjonene | 6,9 pst. |
| Forventet reallønnsvekst | -0,15 pst. |
| Forventet realinntektsvekst for enslig alderspensjonist | 1,5 pst. |
Mer informasjon om de ulike ytelsene fra NAV her
Minstepensjonistene
Minstepensjonen for enslige målt i antall G gikk pga. levealdersjusteringen ned fra 2 G i 2010 til 1,94 G 1. mai 2016. Siden har Stortinget vedtatt suksessive økninger.
De særskilte økningene i minstepensjonen har kommet på toppen av økningene i forbindelse med trygdeoppgjørene.
Etter 2020 har dette gitt en betydelig økning i minstepensjonene ut over et nivå på 2 G, og med årets særskilte økning på 4000 kroner fra 1. januar og årets gode trygdeoppgjør løftes minstepensjonen fra 1. mai 2023 til 257.040 kroner tilsvarende 2,17 G.
