I år vil pensjonistene få langt mer i lommeboka enn på lenge, konstaterer Erik Orskaug, Unios sjeføkonom. Han har beregnet hvordan utfallet av årets oppgjør kan slå ut for pensjonistene.
Trygdeoppgjøret starter 15. mai og regulerer grunnbeløpet og pensjonene i Folketrygden. Resultatet har virkning for over 1 million alderspensjonister i Norge. Orskaug sier til Dagbladet (bak betalingsmur) at pensjonene kan øke med over 8 prosent i år.
– For en alderspensjon på 400 000 kroner, betyr dette en økning på over 32 000 kroner, sier Unios sjeføkonom.
Den gode reguleringen skyldes flere ting.
– For det første er både anslaget på lønnsveksten og prisveksten i år rundt 5 prosent. Ny regulering av alderspensjonene med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst gir dermed også rundt 5 prosent på årsbasis. I tillegg kommer en betydelig etterregulering fordi trygdeoppgjøret i fjor la til grunn for lave anslag på både lønnsveksten og særlig prisveksten, forklarer han.
Trygdeoppgjøret i fjor la til grunn en årslønnsvekst i 2022 på 3,7 prosent, mens Teknisk beregningsutvalg (TBU) nå anslår lønnsveksten i fjor til 4,3 prosent. Avviket på 0,6 prosent skal kompenseres i årets trygdeoppgjør.
– Skal kompenseres
I fjorårets trygdeoppgjør ble det også anslått at konsumprisene ville stige med 3,4 prosent.
– Fasit ble en vekst på hele 5,8 prosent. Dermed skal avviket på 2,4 prosent også kompenseres i årets trygdeoppgjør, sier Orskaug.
Legges frontfagsrammen på 5,2 prosent til grunn for årslønnsveksten i år, samt TBUs siste anslag på årets prisvekst på 4,9 prosent – og en justerer for lave anslag på lønnsveksten og prisveksten i fjor – så skal alderspensjonene på årsbasis øke med 6,6 prosent.
Beregnet til over åtte prosent
Når reguleringen gis fra 1. mai, blir økningen 8,12 prosent, ifølge Orskaugs beregninger.
– De faktiske tallene vil nok avvike litt. Det er regjeringens anslag på lønns- og prisveksten i revidert nasjonalbudsjett som skal brukes. Men usikkerheten ligger heller på oversiden enn under, både for prisvekst og særlig lønnsvekst, sier Unios sjeføkonom.
Den høye reguleringen i år må ses på bakgrunn av en kraftig realinntektsnedgang for alderspensjonistene i 2022, mener han.
– Dessuten er det viktig å huske at pensjonistene tapte stort på den spesielle formen for underregulering i åra 2014 til 2020 under den forrige regjeringen, sier Erik Orskaug.
Den første utbetalingen med økt pensjon kommer i juni, og inkluderer etterbetaling for mai måned. Det er fordi pensjonene fra folketrygden hvert år skal oppreguleres med virkning fra 1. mai.
Ved utgangen av desember 2022 var det 1 018 200 personer som mottok alderspensjon, ifølge tall fra Nav.
Noen beregnede pensjonsøkninger:
300 000: øker med 24 360 kroner
350 000: øker med 28 420 kroner
400 000: øker med 32 480 kroner
450 000: øker med 36 540 kroner
(Kilde: Unio)
Slik reguleres alderspensjonene nå:
Alderspensjonen reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Det vedtok Stortinget i 2021, men 2023 er første året dette gjøres helt og fullt, uten unntak.
Først beregnes «samlet lønnsvekst» i 2023. Regjeringens anslag for lønnsveksten i revidert nasjonalbudsjett legges til grunn. Dette anslaget justeres med de avvik som framkommer når lønnsstatistikk er oppdatert for de to foregående årene.
I år innebærer det å justere opp «samlet lønnsvekst» med 0,6 prosent, som revidert nasjonalbudsjett i fjor bommet på lønnsveksten.
Så beregnes «samlet prisvekst» i 2023. Regjeringens anslag for konsumprisveksten i revidert nasjonalbudsjett legges til grunn. Dette anslaget justeres med avviket for hvor mye en bommet på prisveksten i fjor. I år innebærer det å justere «samlet prisvekst» opp med 2,4 prosent, som revidert nasjonalbudsjett bommet på prisveksten i fjor.
Resultatet av trygdeoppgjøret blir da gjennomsnittet av «den samlede lønnsveksten» og «den samlede prisveksten».
Unio har kjempet for å få til endringen.
Unio har vært en pådriver i mange år for å endre måten pensjonene reguleres pår, til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Det førte til endringer som fra i år iverksettes fullt ut.
Les mer om effektene av tidligere pensjonsregulering (pr 2020) her
Les mer om Unios krav til myndighetene her