Årets lønnsoppgjør i staten og KS ble overraskende kort. Det endte i en forhandlingsløsning etter bare et par dager. Hva skjedde? I en rykende fersk Unio podkast-episode forteller vi deg historien bak og vurderer resultatet.
Årets lønnsoppgjør startet med en historisk streik i frontfaget i et mellomoppgjør. Resultatet ble en sterk lavlønnsprofil. Med dette som utgangspunkt, rigget Unio seg for årets oppgjør der målet var et godt resultat for de med høyere utdanning.
– I Unios rekker er det sosialt oppegående folk som skjønner at de lavtlønte har det tøft i en dyrtid. Men våre medlemmer merker også dyrtiden veldig godt med studielån og en seinere inntreden i arbeidslivet. Livslønna er ikke feit for barnehagelærere, bibliotekarer og andre av våre medlemmer. Men selvsagt er trykket størst for de som har minst, og det trykket må vi bare forstå skal man få til noe for våre grupper, sier forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby.
I denne Unio Podkast-episoden forteller han hva som faktisk skjedde i oppgjøret i staten, KS-området og Oslo kommune, hvorfor det var viktig at staten ble ferdig først og hvordan tariffområdene i år påvirket hverandre i de forskjellige sektorene.
KS-området – altså alle landets kommuner unntatt Oslo – var det knyttet mest spenning til. Utålmodige og sinte lærere med en historisk lang lærerstreik i fjor satte lista høyt. LO var tydelig på kronetillegg og mest mulig til de lavtlønte. Inntrykket som festet seg var at konfliktnivået var høyt. Men så ble det likevel en løsning etter ettpar dager.
– KS opptrådte veldig proft og kom med en ny forutsetning for prosessen som ikke har vært brukt før. Alle aktørene la breisiden til for å få det til. Det er en seier for systemet at vi fikk til en så god forhandlingsløsning, konkluderer Klemet Rønning-Aaby.
Hele historien kan du høre her eller der du hører podkaster.
Alle våre podkaster finner du her