– Vi kan ikke kreve at ansatte i offentlig sektor skal være mer og mer høykompetent og samtidig si at vi ikke kan lønne de deretter. Politi, lærere, sykepleiere og andre med høyere utdanning må ha lønn for den utdannelsen de har. Dette er et argument dere må bruke, sa kommentator Anita Hoemsnes i Dagens Næringsliv på Unios likestillingspolitiske frokost-seminar 8. mars.
I dag utdyper hun dette standpunktet i en kommentar i Dagens Næringsliv (bak betalingsmur)
Politikerne krever stadig høyere utdannelse for jobb i offentlig sektor, men vil ikke gi høyere lønn, slår hun fast.
Hun viser til TBUs tall som viser at spriket mellom ansatte med høyere utdanning i undervisningssektoren sammenlignet med de med like lang utdanning i privat sektor, er på rundt 300.000 kroner, og konkluderer med at politikerne «har full mulighet til å bevilge penger over statsbudsjettet for å øke lønningene til grupper de ønsker å rekruttere flere av, for eksempel lærere og sykepleiere. Men det gjøres i liten grad.»
Hun mener politikerne «gjør det for lettvint for seg selv» når de bare viser til at partene i arbeidslivet og frontfaget må løse dette.
Kjønnsblindt frontfag?
På Unios 8.mars-frokost debatterte hun med LOs forhandlingssjef Tone Faugli og Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby under tittelen «Er frontfaget kjønnsblindt?».
Faugli mener frontfaget ikke er kjønnsblindt.
– Vi har løfta alle kvinnene som har dårligst lønn og arbeidsforhold. Dessuten må vi huske at lønnsutviklingen i offentlig sektor er ledende i forhold til andre land, og det kan vi takke frontfagsmodellen for, sa hun.
Hun pekte på andre virkemidler for å få opp lønnen – som for eksempel Aktivitets- og redegjørelsesplikten, heltidskultur og bedre HMS og arbeidsmiljø i kvinnedominert sektor.
Rønning-Aaby sa at «vi har brukt de virkemidlene vi har» og viste til Unio-streiken i 2021 og lærerstreiken i 2022.
– Den rigide praktiseringen av frontfaget gjør at vi ikke klarer å ta noen steg engang. Kanskje vi kan få politikerne til å innføre dyrtidstillegg? Men det er ingen politiske signaler eller vilje til endring, sa han.
Anita Hoemsnes var invitert på Unios likestillingspolitiske frokost fordi hun er en av de mest erfarne og kunnskapsrike journalistene på arbeidsliv og tariffoppgjør. I august 2020 skrev hun en kronikk med tittelen «Kvinnelønnsoppgjøret er i gang». Her skriver hun at «Syv av ti ansatte i offentlig sektor er kvinner. Er det de som betaler prisen for at den mannlige industrien skal opprettholde sin konkurransekraft mot utlandet», spurte hun og svarte «Ja, til en viss grad». På frokost-seminaret 8.mars bekreftet hun at hun fortsatt mener det samme.
– Ja, absolutt! Frontfaget er ikke kvinners beste venn. Syv av ti kvinner jobber i offentlig sektor. For ansatte i offentlig sektor fungerer frontfagsrammen som et tak, mens den er en norm i privat sektor. Men utfordringen er – hvordan skulle vi ellers gjort det om vi ikke hadde hatt frontfagsmodellen, spurte hun.
I dagens kronikk gir hun et svar:
– Et alternativ kan være at politikerne løfter lønnen til de gruppene med høy utdannelse i offentlig sektor utenom lønnsoppgjøret. La oss si med ti prosent. Det er fullt mulig for politikerne å gjøre det. Det er viljen det står på, skriver Anita Hoemsnes.