Regjeringen må ta sitt ansvar som en av partene i oppgjøret i offentlig sektor. Det sier Unio-leder Ragnhild Lied til Aftenposten under Unios inntektspolitiske konferanse onsdag.
Det er uakseptabelt at offentlig ansatte blir hengende bak i lønnsutviklingen. De siste tre årene har ansatte i kommunal sektor hatt en lønnsutvikling som er lavere enn ansatte i industrien. Samtidig skriker kommuner etter blant annet sykepleiere.
Nå krever Lied at regjeringen kommer på banen før de setter seg ved forhandlingsbordet.
– Det bør komme tydelige signaler på at de ser utfordringene. Og kommunene må bli gitt rom for å gå inn i oppgjøret med mulighet for å gi en ramme som gjør at kommunal sektor kan ta igjen noe av det de har tapt, sier hun til Aftenposten.
Må tette gapet
Onsdag presenterte Unio sitt utkast til tariffpolitisk uttalelse for sine medlemmer. Der krever de reallønnsoppgang, og åpner for at enkelte grupper må få ta igjen lønnsetterslepet.
I sin tale viste Lied til hvor mye mer man tjener i industrien enn i kommunal sektor, når man har like lang utdanning:
- Til og med fire år høyere utdanning: 194.000 kroner.
- Fem eller flere år høyere utdanning: 270.000 kroner.
Men det er ikke ledelsen i offentlig sektor som bestemmer over pengesekken. Derfor mener Lied at regjeringen må være villige til å bevilge penger i statsbudsjettet, skriver Aftenposten.
– Regjeringen snakker om at lønnsoppgjøret er et forhold mellom partene. Ja, i privat sektor der det er private eiere som sitter på kapitalen, så er det lett å si det. Men hvem er det som sitter på kapitalen i offentlig sektor? Jo, det er regjeringen og statsbudsjettet, sier hun til avisen.
Gjør de ikke det, kan det bety slutten på frontfagsmodellen, mener hun:
– Leverer ikke modellen på å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft som er kritisk for samfunnet, vil frontfagsmodellen forvitre, sier Unio-lederen til Aftenposten.
Frykter for rekrutteringen
Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund og Unio Spekter, sier til Aftenposten at de ansatte må få et betydelig løft i forhold til frontfagsrammen i årets oppgjør. Ellers risikerer det norske helsevesenet å miste enda flere sykepleiere.
– Vi har snakket med sykepleiere som sluttet under pandemien. De fikk 100.000–200.000 kroner mer i lønn for å jobbe andre steder. Hvis de fikk samme lønnen i offentlig sektor, så ville de komme tilbake og jobbe som for eksempel intensivsykepleiere igjen, sier Sverresdatter Larsen til Aftenposten.
Må kunne lokke med lønn
Steffen Handal er leder av Utdanningsforbundet og Unio kommune. Han mener det må åpnes for å bruke lønn til å sikre nok og riktige folk i offentlig sektor.
– Frontfagsmodellen har som ett av tre mål at man skal sikre kompetanse til hele den norske økonomien. I dag klarer vi ikke det. Det mangler sykepleiere, lærere og andre grupper i kommunal sektor. Vi må kunne bruke lønn for å tiltrekke oss og beholde den kompetansen, sier Handal til Aftenposten.
Mer om lønnsoppgjøret 2023 finner du her