Unios forhandlingsledere etterlyste en mer ansvarlig og rettferdig lønnsutvikling på Unios inntektspolitiske konferanse onsdag.
Unio-leder Ragnhild Lied innledet om utfordringene i forkant av lønnsoppgjøret, før forhandlingslederne i de ulike avtaleområdene kom med sine vurderinger av situasjonen vi står i før oppgjørene starter.
Unio krever reallønnsvekst og en ramme over frontfaget.
Frontfagsmodellen bidrar til å holde lønna til grupper med høyere utdanning i offentlig sektor nede. Modellen leverer heller ikke på å rekruttere og beholde arbeidskraft som er kritisk for samfunnet i hele landet.
Steffen Handal leder det største forhandlingsområdet, Unio kommune. Han var tydelig på hva kommunalt ansatte må ha i årets mellomoppgjør.
– Det betyr at vi må opp på femtallet i årets KS-oppgjør, uttalte Handal. Samtidig er han håpefull foran årets oppgjør.
– Jeg tror det blir et krevende oppgjør, men vi ser at det er et større handlingsrom i år, sa han.
Handal pekte også på at mange av utfordringene for grupper med høyere utdanning, som jobber i offentlig sektor, nå blir diskutert og forstått i en større grad.
– Praktiseringen av frontfaget fører til utfordringer som partipolitikere må løse, sa forhandlingslederen.
Se til Oslo?
– Lønnssystemet i Oslo gjorde det ikke mulig å nedprioritere lærerne slik KS gjorde i fjor. Kanskje bør KS se til Oslo? spurte lederen av Unio Oslo kommune, Therese Thyness Fagerhaug.
Det er mangel på mange grupper også i Oslo.
– De kan ikke se bort fra at lønn er en faktor, og i et mellom-oppgjør som i år har de ikke noe annet å sukre pillen med. Kommunene bør være uroet over funksjonærenes 5 prosent lønnsvekst i 2022. Oslo har arbeidstakere som må ivaretas, sa Unio Oslo kommunes forhandlingsleder.
Krevende og kritisk
Lederen for Unio stat, Guro Elisabeth Lind, varslet kamp for lønna til utdanningsgruppene i staten.
– Det er krevende og kritisk. Arbeidsgiver vil si vi har hatt et bra oppgjør og kreve moderasjon, men etter år med renteøkninger gir det ansatte økte utfordringer. Vi krever penger på bordet. Nok til å løfte alle, sa hun.
Politikernes nøkkelrolle
Politikerne har en rolle i å legge overordnede rammer der det er mulig for partene å forhandle fram gode løsninger som er nødvendige for å rekruttere utdanningsgruppene til offentlig sektor.
– Vi bør merke oss at Helsepersonellkommisjonen sier vi blir fri for folk før vi blir fri for penger. Vi kan bruke penger også i et tariffoppgjør – for å rekruttere og beholde livsnødvendig kompetanse, sa forhandlingsleder Lill Sverresdatter Larsen i Unio Spekter.
Tall som teller
Fagsjef Rolf Stangeland og forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio fortalte og forklarte om ulike sider ved tallene som brukes i lønnsoppgjøret.
Mange av dem kommer fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og skaper utfordringer. Det er bare noen dager siden Unios forhandlingssjef var ute i VG.
Det er før Unios inntektspolitiske uttalelse er behandlet i Unios styre og før endelige grunnlagstall for lønnsoppgjørene i Unios områder er klare.
Unios styre behandler inntektspolitisk uttalelse 14. mars.
For framtida og velferdssamfunnet
Unio-leder Ragnhild Lied etterlyste en mer rettferdig og ansvarlig lønnsutvikling på konferansen på Thon Conference i Oslo.
Bakgrunnen er den galopperende prisveksten og reallønnsnedgang for Unios grupper.
Tall fra TBU viser at offentlig sektor for tredje år på rad kommer dårlig ut, sammenliknet med store deler av privat sektor. Men mange andre aktører i lønnsoppgjøret begynner å forstår at tiltak må gjøres for å rekruttere og beholde ansatte med høy og samfunnsviktig kompetanse i velferdstjenestene.
– Det er forskjell på offentlig og privat sektor. Det er nødvendig for framtida for velferdssamfunnet vårt at vi vinner fram, avsluttet Unio-lederen med å si.
Mer om lønnsoppgjøret 2023 finner du her