– Jeg har godt håp om at det er politisk vilje og evne til å gi et godt oppgjør for Unios grupper, sier Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i en ny episode av Unio Podkast.
Vi dykker ned i de overordna tallene som kom fram i TBU-rapporten og snakker om hva de betyr for årets lønnsoppgjør. Et kvarter på øret er det du trenger for å bli informert.
Forhandlingssjefen i Unio ble mest overraska over det store spriket i industrien – i frontfaget. Det landet på 4,0 prosent lønnsvekst. Industriarbeiderne fikk 3,5, mens industrifunksjonærene fikk 5.0. Industriarbeidernes lønnsvekst er preget av 3000 nye årsverk som trekker veksten ned med 0,2 %, men forskjellen er historisk stor.
– Det er et sprik som er større enn jeg noensinne har sett. Det er overraskende og et litt merkelig sprik som ikke utelukkende kan skyldes bonuser. Industriarbeideren forhandler jo også lokalt, så dette skjønner jeg ikke helt, sier han.
Rønning-Aaby forklarer at lønnsveksten i stat, kommuner og helseforetak i stort skyldes andre ting enn lønnstillegg.
– I staten trekker økte utbetalinger av faste og variable tillegg i hovedsakelig forsvaret opp lønnsveksten med 0,5 prosentpoeng, og i helseforetakene trekker økt antall legeårsverk opp tallene.
– Tallene i kommunesektoren er preget av to streiker – både Unio-streiken i både KS og Oslo kommune i 2021 og lærerstreiken i KS i 2022. Til dels betydelige endringer i arbeidstokkens sammensetning er andre forhold som påvirker tallene uten at det skyldes lønnstilleggene gitt i fjor. Blant annet er rundt 6000 nyutdannede lærere på masternivå, på vei inn i statistikken, sier han.
Han understreker at det faktum at de med høyere utdanning i offentlig sektor taper tredje året på rad i forhold til sammenlignbare grupper i privat sektor, gjør at både tilliten til systemet for lønnsdannelse settes på prøve, men også at det blir enda verre for offentlig sektor å holde på høyt utdannet personell.
– Vi skal ha en enhetsskole og et felles offentlig helsevesen som er av god kvalitet med høyt utdanna personell. Det samme gjelder forskning og høyere utdanning og trygghet i hverdagen med en høyt utdannet, statlig politistyrke. Det fordrer at vi har arbeidsgivere som ser seg tjent med å møte de utfordringene på en positiv måte.
– Hvis de ikke gjør det, må vi over på andre systemer og andre former for avtaler enn det vi har i dag. Det er det en reell fare for i enkelte deler av offentlig sektor. Det er ikke Unios ønske, men det er en konsekvens av en vanskelig forhandlingssituasjon slik som kortene ligger nå, sier Klemet Rønning-Aaby i Unio Podkast.
Podkasten kan du høre her eller der du hører podkaster.
Les også sjeføkonom Erik Orskaugs kronikk i Dagens Næringsliv: Høyt utdannede i stat og kommuner taper: «Politikerne må komme ut av sine gjemmesteder»