— Høyt utdannede i kommunene og staten tjener flere hundre tusen kroner mindre enn industrifunksjonærer med like lang utdannelse, men får lavere lønnsvekst – igjen. Det konkluderer Unios sjeføkonom Erik Orskaug og medlem i TBU i en kronikk i Dagens Næringsliv i dag.
Her går han gjennom sentrale utfordringer med frontfagsmodellen.
— Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser for tredje år på rad at ansatte i kommunene har lavere lønnsvekst enn industrien. Det samme gjelder for de ansatte i staten hvis tillegg knyttet til økt øvingsaktivitet i forsvaret holdes utenom. Videre viser tallene at lærerne har hatt lavest lønnsvekst både de tre siste årene og samlet for de ti siste årene, slår Orskaug fast i kronikken.
Svekket
Orskaug understreker at de fleste økonomer og samtlige Holden-utvalg har anerkjent at modellen med sentrale og koordinerte oppgjør over tid har gitt høy produktivitet, og høyere sysselsetting enn andre land med mindre sentral lønnsdannelse.
— Dette er en meget viktig egenskap ved modellen, men en egenskap som er blitt svekket de siste 25 årene, skriver han.
Holden-utvalgene pekte på at praktiseringen av frontfagsmodellen har gitt en sammenpresset lønnsstruktur som holder lønnen til utdanningsgruppene i offentlig sektor nede.
— Da det store flertall i kommunesektoren er kvinner, er dette også et betydelig likelønnsproblem. Denne verdsettingsdiskrimineringen er både historisk overlevert og godt vedlikeholdt av KS i mange år, skriver han.
Orskaug slår fast følgende:
- En kommuneansatt (årsverk) tjente i fjor 115 000 kroner mindre enn en industriansatt, avstanden har økt over tid.
- For kommuneansatte med universitets- og høyskoleutdanning til og med 4 år er forskjellen til industriansatte med like lang utdanning 194 000 kroner.
- For UH-utdanning mer enn 4 år er forskjellen 270 000 kroner.
- For statsansatte med høyere utdanning er forskjellene til industrien også stor.
— Frontfagsmodellen forutsetter bred oppslutning, ikke bare i industrien, men også for de som forhandler etter og skal forholde seg til den «normen» som frontfaget setter, skriver han, og fortsetter:
— Når «NHO i forståelse med LO» de tre siste årene ikke har klart å anslå et «troverdig anslag» på lønnsveksten i industrien, svekkes tilliten til modellen blant de som forhandler etter frontfaget.
— Det er dette som er satt på prøve de siste tre årene. I fjor hadde funksjonærene i frontfaget en lønnsvekst på 5 pst, bonuser ble betalt ut over en lav sko.
Politikerne gjemmer seg
Han berømmer LO for å ha snudd og nå er enig med Unio om at kommuneansatte har hengt etter i de siste tre lønnsoppgjørene.
-— I fjor kunne vi få inntrykk av at frontfagsmodellen ikke åpner for å ta igjen etterslep. Holden III er imidlertid helt klar (s. 142) på at dette er «et av flere elementer som vurderes i forbindelse med lønnsoppgjørene hvert år». Derfor er det bra at LO i år deler Unios syn på dette spørsmålet.
— Politikerne må nå komme ut fra sine gjemmesteder, der de sender ut politisk korrekte uttalelser om at lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Hele KS, arbeidsgiverforeningen for kommunesektoren, består av politikere og at regjeringen som er arbeidsgiver i staten gjør det samme. Det er politikerne som vedtar de økonomiske rammene i kommunesektoren og andre deler av offentlig sektor. Det er ingen fare for represalier fra privat sektor, der har festen pågått i tre år. NHO har ikke vært så spake på lenge, skriver Erik Orskaug.