SSBs foreløpige nasjonalregnskapstall for årslønnsvekst i 2022 er på 4,4 prosent. Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn frontfagsramma som i april 2022 ble anslått til 3,7 prosent. Den anslåtte rammen for årslønnsveksten i offentlig sektor endte i 2022 på 3,8 prosent. Ut fra dette forstår vi at lønnsveksten i privat sektor har vært langt høyere enn frontfagsrammen, mens det offentlige har forholdt seg lojalt til anslaget.
Samtidig viser dagens tall fra Statistisk sentralbyrå at en månedslønn økte med 4,6 prosent fra november 2021 til november 2022. Frontfagsramma, som er lønnsveksten for hele 2022 i forhold til 2021, ble anslått til 3,7 prosent.
SSB-tallene viser også at offentlig sektor nok en gang har betydelig lavere lønnsutvikling enn privat sektor.
I kommuneforvaltningen økte lønnsnivået med 2,7 prosent fra året før, men denne veksten påvirkes av at om lag 25 prosent av de kommuneansatte enda ikke har fått utbetalt lønnsoppgjøret på grunn av lærerstreiken. Justert for manglende utbetalinger på grunn av streiken ville denne datolønnsveksten vært mellom 0,3 og 0,5 prosentpoeng høyere.
Vi kjenner foreløpig ikke tallene som viser hvordan årslønnsveksten i de ulike tariffområdene endte, men anslagene som foreligger i kombinasjon med de næringsfordelte datoveksttallene underbygger at offentlig sektor vil få et etterslep i forhold til privat sektor nok en gang.
– Stort problem for velferdsstaten
– Byråtallene offentliggjort i dag tyder på at privat sektor heller ikke i år forholdt seg til den anslåtte frontfagsrammen. Samtidig vet vi at offentlig sektor taper kampen om høyt utdannet arbeidskraft i et presset arbeidsmarked, og det er et stort problem for velferdsstaten Norge, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– Flere i offentlig sektor slutter og vurderer å slutte i jobbene sine, og vi sliter med manglende rekruttering til viktige yrker med høyere utdanning i offentlig sektor, som blant annet sykepleiere og lærere. Slik kan vi ikke ha det, sier Lied.
Det må lønne seg med høyere utdanning
– Det er både et politisk ansvar og et arbeidsgiveransvar å sørge for og betale for at vi har nok folk med høy kompetanse til å levere god nok kvalitet på tjenestene fra det offentlige. Men i dag taper offentlig sektor kampen om høyt utdannet arbeidskraft fordi lønna er for lav og belastningen er for stor, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Årets lønnsoppgjør må bidra til at vi klarer å beholde og rekruttere flere kloke og kunnskapsrike hoder i offentlig sektor. Det må lønne seg å ha høyere utdanning, og det må være vilje til å betale for kompetansen som trengs. Enten det er i utdanningssektoren, helsevesenet, UH-sektoren eller andre viktige yrker i det offentlige.
– Greier vi ikke det, blir konsekvensen fort at kvaliteten på de tjenestene vi skal levere til folk og næringsliv over hele landet blir lavere. Da taper vi alle, sier Lied.
Dette mener Unio om frontfagsmodellen