I dag mobiliseres det til protestaksjoner i hele Storbritannia. Fagorganiserte demonstrerer mot regjeringens forslag om å begrense streikeretten. Britisk fagbevegelse kjemper for anerkjennelse av grunnleggende arbeidstakerrettigheter og medbestemmelse.
I løpet av 2022 har det vært lange og mange streiker i Storbritannia. Jernbaneansatte, lærere, sykepleiere, transportarbeidere og postansatte er blant gruppene som er eller har vært i streik. For å sette en stopper for streikebølgene, har den britiske regjeringen nå lagt fram et lovforslag som begrenser streikeretten for flere yrkesgrupper – de fleste innen offentlig sektor.
Anti-streikeloven, eller «lov om tjenesters minstenivå» (The Strikes (Minimum Service Level) Bill), fikk det nødvendige flertallet i parlamentet. Med dette vedtaket har regjeringen grønt lys for å iverksettes loven allerede til sommeren.
– Vi er godt kjent med at streikeretten er under angrep mange steder i verden. Millioner av arbeidstakere mister jobben eller blir møtt med sanksjoner dersom de truer med streik eller streiker. Vi liker å tro at dette kun skjer i land og arbeidsliv som er svært forskjellige fra Norge. Det er sjokkerende å være vitne til det som nå skjer i Storbritannia, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Den britiske hovedorganisasjonen TUC (Trade Union Congress) organiserer arbeidstakere i hele det britiske arbeidslivet. TUC viser til at arbeidslivsutfordringene har eskalert de siste årene – offentlig sektor mangler folk og ressurser, kombinasjonen høy inflasjon og lave lønninger bidrar til økt fattigdom og store levekårsutfordringer.
TUC viser til at de ønsker dialog som kan føre til at deres medlemmer kan få anstendige lønns- og arbeidsforhold, men at de hittil ikke har blitt hørt. Forhandlingssystemet og streikeretten er regulert på ulike måter i ulike land. Storbritannia skiller seg fra Norge på flere områder, men det er opplagt at forslagene fra regjeringen vil øke spenningen og forsterke problemene i britisk arbeidsliv.
Mye av innholdet i den kommende anti-streikeloven er uklart, men det er kjent at loven i hovedsak omhandler offentlig ansatte. Seks sektorer er pekt ut, og utdanning og helse er blant disse. Videre er det kjent at arbeidsgiver gis rett til å unnta ansatte fra streik. Unntaket baseres på arbeidsgivers vurdering av den ansattes kritiske funksjon. Dette uavhengig av om fagorganisasjonen som helhet har rett til å streike. Kriteriene for utplukking og skjerming for streik bestemmes av arbeidsgiver. Den «utplukkede» risikerer erstatningsansvar og/eller oppsigelse dersom vedkommende velger å følge egen fagforenings demokratiske avgjørelse om streik.
Forslagene vil svekke handlekraften til organisasjonene, som igjen vil svekke ansattes medbestemmelse.
– Selv om streik er arbeidstakersidens siste valg, er streik eller trusler om streik et helt avgjørende element i forhandling og samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Streik er et legitimt og vesentlig virkemiddel for å kunne forsvare og fremme lønnskrav og andre faglige interesser. Retten til å streike handler om muligheten å drive fagforeningsarbeid og demokrati på arbeidsplassen, sier Lied.
Unio har sendt en støtteerklæring til de britiske fagforeningskollegaers kamp mot begrensninger i streikerettigheter.