Intensjonsavtale om klimapartnerskap

Unio underskrev intensjonsavtalen om klimapartnerskap i Klima- og miljødepartementet i dag. Klimapartnerskap skal bidra til å sette fart på den grønne omstillingen i næringslivet.

 

Avtalen er et samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene Unio, LO, YS og Akademikerne, regjeringen og arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Virke, Spekter, KS, Kystrederiene og Norges Rederiforbund.

Det overordnede målet for å etablere klimapartnerskap er å få gjennomført samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i næringslivet. Tiltakene skal bidra til å kutte klimagassutslipp i tråd med Norges klimamål for 2030 og 2050 og regjeringens omstillingsmål for hele økonomien.

Ragnhild Lied signerer intensjonsavtalen for klimapartnerskap i Klima- og miljødepartementet i dag.

– Vi er positive til intensjonen, men mener at partnerskapet ikke burde være begrenset til næringslivet. Det burde også omfatte offentlig sektor, der det blir generert store utslipp, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Her er avtalen 

 

Energi- og ressurseffektivisering og sirkularitet

Klimapartnerskap skal bidra til å sette fart på den grønne omstillingen i næringslivet. Sentrale områder er energi- og ressurseffektivisering og sirkularitet.
Klimapartnerskapenes ambisjon skal være å fremme økt, bærekraftig verdiskaping, økt konkurranseevne i norsk næringsliv og økt eksport av grønne produkter til internasjonale verdikjeder.

Klimapartnerskapet skal kartlegge hva som må til for å nå de nasjonale klimamålene for 2030 og 2050.Overordnede prinsipper legges til grunn for de bransjevise klimapartnerskapsavtalene. Klimapartnerskap skal:

–  Bidra til å skape felles forståelse mellom avtalepartene om hva som må til for å nå de nasjonale klimamålene for 2030 og 2050.

–  Bidra til å identifisere og forankre nødvendige utslippskutt i næringslivet. Det skal identifisere potensialet for styrket innsats for øvrig grønn omstilling i næringene, deriblant energi- og ressurseffektivisering og økt sirkularitet.

–  Legge til rette for systematisk erfaringsutveksling om effekt av ulike virkemidler. Eksempler på dette er effekter av avgifter, regelverk og reguleringer.

–  Klimapartnerskap vil ikke redusere statens overordnede handlingsrom til å benytte virkemidler i klimapolitikken. Det vil  heller ikke påvirke «forurenser betaler»-prinsippet som grunnleggende i klimapolitikken.