I ekspressfart har regjeringen levert på arbeidslivsfeltet. Det er ett drøyt år siden stortingsvalget, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har jobbet på høygir. – Det har utvilsomt skjedd mye i arbeidslivspolitikken, hvor regjeringen og en samlet fagbevegelse har hatt et tydelig mål om å styrke arbeidstakernes rettigheter for å møte nye utfordringer i norsk arbeidsliv, sier advokat Henrik Dahle i Unio.
Endringene har skjedd i flere etapper. Den generelle muligheten til å ansette midlertidig er allerede tatt ut av arbeidsmiljøloven.
– Innskrenkninger i mulighetene til å bruke innleie fra bemanningsbyråer, færre på deltid og maks tre år som midlertidig ansatt blir behandlet ferdig på Stortinget denne uken. I tillegg kom det sist uke nye forslag i en egen proposisjon som omhandler arbeidstakerbegrepet, arbeidsgiver i konsern og de kollektive ordningene for vernetjenesten og arbeidsmiljøet. Unio vil delta i høring når Stortinget skal behandle de siste forslagene på nyåret, sier Dahle.
Fougnerutvalget viste vei
Mange av forslagene som regjeringen har fremmet er hentet fra Fougnerutvalget. Regjeringen opprettet utvalget i september 2019. Utvalget skulle se på fremtidens arbeidsliv, herunder vurdere rammeverket for tilknytning og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Advokat Jan Fougner ledet utvalgsarbeidet. I tillegg til partene i arbeidslivet, deltok også tre nøytrale eksperter i arbeidet. Utvalget leverte NOU-en den 23. juni 2021.
Flertallet i utvalget foreslo 15 forslag som skulle styrke det norske arbeidslivet, herunder økt innflytelse på arbeidsplassen, bedre rettigheter for ansatte, et sterkere stillingsvern og redusert mulighet for å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret.
Pågående endringer i arbeidsmiljøloven
Nedenfor følger en faktaboks på endringer som er ferdigstilt fra regjeringen og ytterligere en faktaboks om de siste forslagene som kom i forrige uke i Prop. 14 L (2022–2023). De siste framlagte forslagene vil sannsynligvis ikke bli behandlet i Stortinget før utpå nyåret.
Heltid/deltid
- Lovfeste at hovedregelen i arbeidslivet er at folk skal ansettes på heltid. Det skal skrives inn i arbeidsmiljøloven.
- Hvis arbeidsgiveren likevel mener det er behov for deltidsansettelse, må arbeidsgiveren dokumentere det.
- Arbeidsgiver skal drøfte spørsmål om deltidsansettelse med tillitsvalgte. Tillitsvalgte kan være fra fagforeningen, men også fra verneombud eller andre valgte representanter for de ansatte.
- Arbeidstilsynet skal sjekke at arbeidsgiverne faktisk drøfter med tillitsvalgte og at de dokumenterer behov for deltid.
- Deltidsansatte skal få fortrinnsrett til utvidet stilling, framfor at arbeidsgiveren leier inn arbeidstakere eller bruker tilkallingsvikarer. (Når det gjelder nyansettelse, har folk med deltidsstillinger allerede fortrinnsrett.)
- Deltidsansatte skal få fortrinnsrett til ledige ekstravakter, som vedkommende er kvalifisert til.
Innleie
- Innstramme den generelle adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak, ved å oppheve adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter».
- Styrke innleides rett til fast ansettelse i innleievirksomheten, ved at innleie etter avtale med tillitsvalgte også skal gi rett til fast ansettelse etter en viss tid.
- Presisere skillet i lovverket mellom innleie og entreprise, for å unngå at innleie «feilklassifiseres» som entreprise.
- Etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetak, med utvidede dokumentasjonskrav for å kunne leie ut arbeidskraft, og strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd. Nærmere regler fastsettes i forskrift.
- Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett for fagforeninger ved søksmål om ulovlig innleie.
Midlertidig ansettelser
- Opphevet den generelle adgangen til midlertidig ansettelser i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f.
Arbeidstakerbegrepet
Regjeringen foreslår en presisering av arbeidstakerbegrepet i loven, og at sentrale momenter for klassifiseringen tas inn i lovteksten. Dette skal tydeliggjøre når loven får anvendelse og gi et mer brukervennlig regelverk.
Regjeringen foreslår også en presumpsjonsregel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn med mindre oppdragsgiver kan bevise at det er et oppdragsforhold.
Med dette forslaget blir det enklere for de som er i en «gråsone» mellom arbeidstaker og oppdragstaker å avklare rettsstillingen sin.
Stillingsvernet
Regjeringen foreslår at ansvaret for noen arbeidsgiverfunksjoner skal gjelde for alle selskap som inngår i et konsern. Dette gjelder for det første stillingsvernet til arbeidstakerne. Regjeringen foreslår at selskap som er en del av et konsern ved nedbemanning skal ha plikt til å tilby annet passende arbeid og gi fortrinnsrett til ny stilling til ansatte i andre selskaper i samme konsern. For det andre foreslår regjeringen regler om informasjon og drøfting i konsern. Gjennom disse forslagene vil regjeringen styrke rettighetene og vernet til arbeidstakerne i forbindelse med omstillingsprosesser.
Rett til fast jobb etter tre år
Regjeringen foreslår at midlertidig ansatte arbeidstakere skal ha rett til fast stilling etter tre års sammenhengende ansettelse, samme hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.
Forslag til endringer i de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljø
- Senke dagens terskel for når det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg fra 50 til 30 ansatte, og at det kan kreves arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med 10 ansatte.
- Ha verneombud i alle virksomheter med minst fem ansatte.
- Presisere at oppgavene til verneombudet også skal omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.
Foreslåtte endringer i reglene om drøfting av ansettelser
- Samle dagens drøftingsplikter i kapittel 14 (om bruk av deltid, midlertidige ansettelser og innleie) i en bestemmelse.
- Utvide drøftingsplikten til å omfatte bruk av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som er av betydning for bemanningen.
- Utvide drøftingsplikten til også å gjelde når en av partene krever det. I dag skal bruken av ansettelser bare drøftes én gang per år.