Utdanningsgruppene i staten har lav lønnsutvikling. Mange er i tillegg uten fast jobb. Unio stat-leder Guro Elisabeth Lind utfordrer regjeringen til å få på plass en mer offensiv arbeidsgiverpolitikk for de ansatte i staten.
«Fremtidens arbeidsliv, tillit, kompetanse og rekruttering». Det er tittelen på statens arbeidsgiverkonferanse 2022, som arrangeres i Oslo 13. og 14. september i regi av Kommunal- og distriktsdepartementet.
Leder av Unio stat, Guro Elisabeth Lind, representerer Unio på konferansen, og deltar i en panelsamtale om framtidens arbeidsliv.
Lind er opptatt av at det er stor avstand mellom regjeringens mål for norsk arbeidsliv – og statens egen arbeidsgiverpolitikk.
Regjeringen bør stille større krav
– Regjeringen har vært svært tydelig på at den ønsker å bekjempe midlertidige ansettelser, og sikre norske arbeidstakere fast jobb. Men på dette området er mange statlige institusjoner selv verstinger. I universitets- og høyskolesektoren er bruken av midlertidige ansettelser dobbelt så høy som i arbeidslivet ellers, og det er helt vanlig for forskere å være midlertidig ansatt i 10–15 år før de tilbys fast jobb. Regjeringen bør stille større krav til statlige virksomheter, mener Lind.
Hun er også opptatt av lønnsbetingelsene i staten.
– Utdanningsgruppene i offentlig sektor har hatt en dårligere lønnsutvikling de siste femten årene enn de med tilsvarende utdannelse i privat sektor. For eksempel hadde statsansatte forskere 11 prosent lavere lønn enn forskere i privat sektor i 2004, mens avstanden hadde økt til 36 prosent i 2019. Det begynner å bli betydelige lønnsforskjeller. Skal statlige virksomheter rekruttere og beholde dyktige ansatte, må de tilby konkurransedyktig lønn, mener Lind.