Hva er fagbevegelsens og profesjonenes rolle i klimapolitikken? Hvordan og hvorfor skal de bidra i klimapolitikken? Det var noen av spørsmålene som ble diskutert på Unios klimafrokost. Unio fikk dessuten klimaskryt av regjeringen på frokostmøtet på Kulturhuset i Oslo.
Seniorrådgiver Idar Eidset fra Respons Analyse presenterte en undersøkelse byrået har utført for Unio som viser at 6 av 10 mener at fagbevegelsen har et stort ansvar for å bidra til klimakutt
– Desidert størst andel som mener dette finnes innen offentlig sektor og blant kvinnene. Og andelen øker i takt med utdanningsnivået, sa Eidset.
Makt og klima
– Klima og bærekraft er ikke bare viktig for Unio og fagbevegelsen i den forstand at det angår, og kommer nok i større grad til å angå, våre medlemmer i fremtiden. Klima og bærekraft er også viktig for oss som samfunnsaktør. Jeg tror medlemmene våre forventer det. Omverdenen forventer det, sa nestleder i Unio, Silje Naustvik, under åpningen av Unios klimafrokost på Kulturhuset.
Hun trakk frem viktigheten av trepartssamarbeidet sentralt og lokalt
– Vi har makt. Og vi må bruke den i klimaets og bærekraftsmålenes tjeneste. Dette handler ikke bare om arbeidsplassene våre og om arbeidshverdagen vår. Det handler om framtida til våre barn og barnebarn, sa Naustvik.
Bekymret for det lokale trepartssamarbeidet
Forsker Inger Marie Hagen fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI innledet om fagbevegelsen og profesjonenes rolle i klimapolitikken. Hun trakk frem trepartssamarbeidet sentralt som en viktig suksessfaktor, men uttrykte bekymring for trepartssamarbeidet lokalt.
– Vi trenger å snakke mer om trepartssamarbeidet lokalt, sa Hagen. Hun viste til at mange tillitsvalgte og ansatte i for stor grad blir koblet alt for sent inn i viktige omstillingsprosesser.
Roste Unios klimaarbeid
Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet Gunn Kari Gjul (Ap) startet med å rose Unios klimaengasjement og påvirkningsarbeid i klimapolitikken.
– Det er ingen tvil om at Unio har bidratt til at vi er kommet lenger i klimapolitikken gjennom partssamarbeidet, sa Gjul. Hun viste blant annet til at vi har tatt et stort og viktig steg mot grønnere reiseavtaler i staten.
– Trepartssamarbeidet og den norske modellen er gullet vårt. Det gjelder også i klimapolitikken, sa Gjul.
Kirken går foran
Leder av Presteforeningen og hovedtillitsvalgt Martin Enstad viste til gjennomslag i partssamarbeidet om blant krav om bruk av nullutslippskjøretøy.
– Klima-utslippene til Den norske kirke er i stor grad knyttet til reiser. Det reises ganske mye lokalt i Kirke-Norge – til samtaler, dåpssamtaler, sorgsamtaler, begravelser, gudstjenester og andre arrangement. I kirken har man i stor grad basert seg på at de ansatte skal stille med egen bil. sa Enstad og viste til at det nå er enighet om krav og støtte til bruk av nullutslippskjøretøy.
Han viste dessuten til at Kirken siden 2019 har hatt grønne reiseavtaler på lik linje med det som nå gjelder for staten fra 2022.
– Å jobbe med klimapolitikk som tillitsvalgt i Den norske kirke er rett og slett veldig inspirerende. I klimaspørsmål så er det bred, unison og godt forankret enighet på begge sider av bordet om at vi skal ta klimakrisen på alvor, at den angår oss, og at vi skal være framoverlente og se etter løsninger, sa Enstad. Han trakk bl.a frem det historisk klimavedtaket på Kirkemøtet i 2021 hvor man forplikter seg til å redusere egne utslipp og miljøbelastning gjennom blant annet å kutte klimautslipp fra reisevirksomhet med 60 % og gjøre Den norske kirke klimanøytral, begge deler innen 2030.
Løser ikke klimakrisen på 6-måneders kontrakt
Leder av Forskerforbundet Guro Lind uttrykte i paneldebatten at det er et stort problem med utstrakt bruk av midlertidige stillinger i UH-sektoren.
– Man klarer ikke å løse klimakrisen på en 6-månederskontrakt, sa Lind.
Statssekretær Gjul pekte på regjeringens mål om å redusere bruk av midlertidige stillinger og viste til regjeringens varslede tillitsreform.
– Vi har som mål å gi forskerne mer tid og tillit, sa Gjul.
Se opptak av hele sendingen her.