Fafo har på oppdrag for Unio gjort et forskningsprosjekt der det avdekkes store forskjeller i arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid mellom teknisk etat og helse/utdannings-sektoren i to norske kommuner. – Arbeid med mennesker er meningsfylt, men også sterkt relasjonelt – både følelsesmessig og fysisk, og kan innebære høy risiko for utvikling av helseskader over tid, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Dagsavisen.
«Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS arbeid i kommunal sektor» er skrevet av Fafo- forskerne Ragnhild Steen Jensen og Inger Marie Hagen. Dagsavisen omtaler rapporten grundig i dagens avis og på dagsavisen.no.
Inspirasjonen kommer fra Sverige der det i en omfattende undersøkelse ble avdekket store forskjeller i arbeidsbelastninger, ressurstilgang og HMS-arbeid i de to sektorene. Dette har innvirkning på for eksempel sykefravær. Arbeidsmiljøet, og forutsetningene for arbeid med dette, er gjennomgående dårligere i den kvinnedominerte delen av kommunene.
I en norsk sammenheng er dette i liten grad – om i det hele tatt – undersøkt.
Sentralt for forskjellene er at de kvinnedominerte yrkene i kommunal sektor i stor grad omfatter møter og kontakt med mennesker og brukere. I tillegg til begrensede ressurser både hva gjelder tilgang til utstyr og antall ansatte, utgjør dette særlige belastninger for helse- og omsorgssektoren. Dette gjelder også menn som jobber i yrkene. Det er altså belastningen i yrke og ikke kjønn som forklarer forskjellene i arbeidsrelatert helse.
Funnene i vår undersøkelse bekrefter funn som ble gjort i den svenske undersøkelsen.
– Vi må lære av det systematiske arbeidet som er gjort i industrien siden oljealderens inntog i norsk arbeidsliv. Både arbeidsmiljøloven og det løpende HMS-arbeidet må fornyes og forbedres.
– Det er forskjell på forsvarlig høyde på stillaser og pasientbehandling på et sykehus. Her har politikerne og myndighetene forsømt seg, sier Lied til Dagsavisen.
Det er store forventninger til velferdsstaten og det er en sterk rettighetsorientering som særlig de som jobber med folk opplever. Barn og pasienter har rettigheter, og det lages risikovurderinger for dem som ikke i samme grad blir gjort overfor de ansatte. Lovverk rundt pasienter og barn trumfer ofte den ansattes vern.
Arbeidsmiljøloven med forskrifter er gjennomsyret av den tradisjonelle HMS-tenkningen, hvor sikkerhetsfokuset står sterkt og hvor målet er færrest mulig fysiske skader og ulykker. Totalt omfatter arbeidsmiljøforskriftene 6-700 sider som hovedsakelig tar for seg de fysiske og kjemiske risikofaktorene i arbeidslivet. Med unntak av noen bestemmelser om vold og trusler om vold i kapittel 23A i forskriften om utførelse av arbeid, finnes det ingen spesifikke reguleringer om det psykososiale arbeidsmiljøet i forskriftene.
– De psykososiale risikoene som er relatert til hvordan man organiserer og gjennomfører arbeidet, er i liten eller ingen grad nedfelt i lovverket. Vi mener det er behov for en bedre forankringsbestemmelse i arbeidsmiljøloven og en egen forskrift som definerer og beskriver risikobildet for det psykososiale arbeidsmiljøet på en bedre måte enn i dag, sier Ragnhild Lied til Dagsavisen.
Her kan du lese Fafo-rapporten «Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS arbeid i kommunal sektor»
Fafo-forskerne kronikk om rapporten: Slitne flinke piker
Les også: Psykososiale arbeidsmiljøbelastninger må følges opp like godt som fysiske
Unio podkast: 10 minutter på øret: om psykososialt arbeidsmiljø