– Offentlige arbeidsgivere har de siste to årene brukt den anslåtte frontfagsrammen som tak under forhandlingene. Hvis LO mener at det er slik frontfagsmodellen skal anvendes, så er det LO som har fjernet seg fra modellen – ikke Unio.
Dette skriver forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Dagens Næringsliv i et svar til LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstads kronikk: Vet Unio hva de risikerer?
Unio mener LOs angrep på Unio bare tjener arbeidsgiverne.
Rønning-Aaby minner om at Unio legger Holden III-utvalget til grunn i forståelsen av frontfaget – akkurat det samme som LOs representantskap har vedtatt i sin uttalelse.
– Er Bjørnstad i utakt med LOs representantskap, undrer han.
Rønning-Aaby mener LO burde være mest bekymret for lønnsveksten i privat sektor.
– Det er der industrien konkurrerer om arbeidskraft, ikke i offentlig sektor med lærere, politi, sykepleiere, forskere med flere.
Han advarer mot at offentlig sektor kan komme i situasjon der den ikke klarer å levere gode tjenester. Han peker på at en stor del av undervisningen i skolen gis av personer uten nødvendig kvalifikasjoner, og at søkertallet til lærerutdannelsen er lavt. Innen helse, pleie og omsorg har Nav registrert 110.000 ledige stillinger i 2021.
– Lønnsnivået har åpenbart betydning, skriver han.
– Når innbyggerne oppdager at ukvalifiserte underviser barna og det ikke gis helsehjelp når de trenger det, vil de som har god råd kjøpe tjenestene fra private skoler og helsetilbydere. Da får vi fort et A- og B-lag i det norske samfunnet. Dette bekymrer Unio og kan skje hvis ikke offentlig sektor er konkurransedyktig og klarer å trekke til seg kvalifisert arbeidskraft.
– I møte med grønt skifte og annen nødvendig omstilling er konkurranseutsatt sektor avhengig av kunnskap og kompetanse. Derfor er det viktig å satse på forskning og høyere utdannelse og ha en lønnspolitikk som virker.
Dagens Næringsliv har lagt ut forhandlingssjefens innlegg på dn.no