I går avga Energi- og miljøkomiteen på Stortinget sin innstilling til Klimameldingen. Unio mener det er bra at Stortinget ser ut til å samle seg om hovedlinjene i klimapolitikken, selv om det er en del uenighet om tempo og tiltak.
Det er et klart flertall for en tredobling av CO2-avgiften som Unio lenge har tatt til orde for, men uenighet om hvordan opptrappingen skal skje. Samtidig er det gledelig at et flertall slår fast at partene i arbeidslivet skal kobles tettere på klimaarbeidet.
Det er også enighet om at staten skal bruke sin innkjøpskraft i klimaets tjeneste, ikke minst innen transport, hvor det settes krav om nullutslipp for offentlig innkjøp av en rekke kjøretøy, bybusser og i ferjeanbud.
Medvirkning og plass i ekspertpanel
Av innstillingen fremgår det at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan arbeidslivets parter kan involveres tett i planlegging, utforming og gjennomføring av omstilling slik at arbeidstakere blir godt ivaretatt, samt forslag om hvordan formalisere og systematisere arbeidslivets påvirkning i nasjonalt klimaarbeid i klimaloven. I tillegg er Stortinget tydelig på at partene i arbeidslivet skal sikres plass i ekspertutvalget som skal å se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge.
Unio-leder Ragnhild Lied mener det er viktig at et flertall slår fast at partene i arbeidslivet skal kobles tettere på klimapolitikken. Dette angår i høyeste grad arbeidslivet og næringslivet.
– Det er svært positivt at Stortinget er tydelig på at partene i arbeidslivet skal kobles tettere på i klimaarbeidet. All historisk erfaring viser at store omstillinger skjer best i samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Det gjelder i høyeste grad også i den grønne omstillingen vi både skal og må gjennom for å sikre et fortsatt bærekraftig velferdssamfunn, med flere grønne jobber og vesentlig lavere klimautslipp, sier Lied
– Forskning, kunnskap og kompetanse er helt grunnleggende hvis vi skal løse klima- og miljøutfordringer. Kunnskap og kompetanse blir til når ulike fagmiljøer og partene i arbeidslivet trekkes med, uttalte Unio-lederen da klimameldingen ble lagt frem 8. januar.
Må bli dyrere å forurense
Unio mener det er positivt at det er enighet om at CO2-avgiften skal tredobles opp mot 2030, men er skuffet over at det ikke er enighet om opptrapping og omfang. Det er usikkert hvordan avgiften skal trappes opp fra år til år og uavklart om avgiften vil få noe å si for bensin- og dieselprisen. Det er også usikkert om de som rammes av avgiften skal kompenseres på noe vis, og i så fall hvordan.
– Det er viktig med avklaring her for å sikre forutsigbarhet i arbeidslivet og i næringslivet. Men vi vet jo at det er i statsbudsjettet at avgiftsnivået fastsettes. Så vi legger til grunn at regjeringen avklarer opptrapping og omfang av CO2-avgiften i sitt forslag til statsbudsjett. CO2-avgiften er jo et av de viktigste klimatiltakene vi har, sier Ragnhild Lied.
– Det må bli dyrere å forurense. Unio forventer at regjeringen følger opp sin egen klimamelding og øker CO2-avgiften med minst 15 prosent. Det må til dersom vi skal nå klimamålet og samtidig få til nødvendig grønn omstilling, sa sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse i forrige uke.
Økningen må omfatte alle sektorer, også avgiftene på fossilt drivstoff til biler.
FAKTA
Regjeringens klimamelding presenterte politikken for å redusere klimagassutslippene i perioden 2021–2030 i tråd med Norges klimamål og i samarbeid med EU. Meldingen fokuserer særlig på hvordan man kan kutte utslipp innen transport, landbruk, avfall, bygg og anlegg. Det er fordi disse sektorene ikke er en del av EUs kvotesystem, og derfor kaller ikke-kvotepliktig sektor. Å kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor er hvert enkelt lands ansvar. I meldingen legger regjeringen opp til å kutte 45 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.
Klimamålet og Parisavtalen
Norge har meldt inn et klimamål under Parisavtalen om utslippskutt på 50–55 prosent innen 2030. EU har meldt inn et forsterket mål på 55 prosent. Disse målene omfatter både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
Klimameldingen og innstillingen fra komiteen skal til endelig behandling i Stortinget 8. april.