I dag møtes regjeringen til budsjettkonferanse på Hurdalsjøen Hotell. Unio har klare krav til statsbudsjettet for 2022 og forventer at utdanning og forskning, helse, forebygging og klima prioriteres i budsjettarbeidet.
Kommuner og sykehus
Kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg er avhengige av en sterk og god kommune- og sykehusøkonomi. Koronapandemien har gitt et stort etterslep på behandling og forebyggende helsetjenester. Skolene sliter med knappe ressurser og mangel på kvalifiserte lærere. Mange kommuner melder om stramme budsjetter og at de må kutte i kjernetjenestene i 2021.
Kommunesektoren kan dermed forverre den meget vanskelige sysselsettingssituasjonen som ventes å vedvare inn i 2022 og 2023.
– De frie inntektene i 2022 må derfor økes med 5 mrd. kroner ut over de demografiske utgiftsbehovene. Kommunene må bidra aktivt i motkonjunkturpolitikken, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio, og fortsetter:
– Sykehusene må styrkes med 3 mrd. kroner ut over videreførte rammer for drift og aktivitet i 2021.
Forebygging
Forebygging taper ofte budsjettkampen. Koronaen har gjort det enda vanskeligere. Etterslepet i behandling, rehabilitering og habilitering må tas på alvor for å unngå varige helseskader, økte behov for dyrere behandling og økte samfunnsøkonomiske kostnader av utstøting fra arbeidslivet.
– Forebyggingsperspektivet må løftes og gis økonomisk handlingsrom i flere sektorer, ikke bare i helsesektoren, men også i politiet i samsvar med nærpolitireformen. Politiet må få ressurser til å forhindre at kriminalitet der det skjer, særlig i ungdomsmiljøene, sier sjeføkonomen.
Klima og omstilling
CO2-utslippene skal halveres innen 2030. Vi når ikke målet med dagens klimapolitikk. CO2-avgiften må økes betydelig hvert år fram til 2030. Regjeringens klimamelding legger opp til at CO2-avgiften skal økes fra dagens 590 kroner per tonn til 2000 kroner per tonn i 2030. Det tilsvarer en økning i CO2-avgiften på 15 prosent hvert år fram til 2030.
– Det må bli dyrere å forurense. Unio forventer at regjeringen følger opp sin egen klimamelding og øker CO2-avgiften med minst 15 prosent hvert år fram til 2030. Det må til dersom vi skal nå klimamålet og samtidig få til nødvendig grønn omstilling, uttaler Orskaug.
Økningen må omfatte alle sektorer, også avgiftene på fossilt drivstoff til biler. Det er viktig med sterkere tiltak tidlig i dette tiåret. CO2-fangst må realiseres i både Brevik og på Klemetsrud.
Den maritime næringen med norske arbeidsplasser har en viktig rolle i det grønne skiftet.
– Vi trenger en aktiv stat for næringsomstilling og det grønne skiftet. Koronaen og oljenedturen gir redusert privat forskning og stiller større krav til de høyere utdanningsinstitusjonene. Statlig forskningsinnsats må derfor økes til 2 prosent av BNP i en tiårsperiode og grunnbevilgningene i UH-sektoren økes, avslutter sjeføkonom Erik Orskaug.
Unios overordnede budsjettkrav 2022 kan du lese her