I et møte mellom arbeidslivets parter og Venstre om den nye arbeidshverdagen, ga Unio et tydelig signal om at de som har jobbet hjemmefra under pandemien ikke trenger noe mindre vern enn de som jobber fysisk i arbeidsgivers lokaler. Kanskje tvert imot.
Mange opplever at det er mer uforutsigbart å jobbe hjemmefra. Den fleksibiliteten en får som arbeidstaker blir spist opp av et mangfold av digitale møter, økt kontroll og mindre autonomi.
– Det forventes at du skal være påkoblet i større grad hele døgnet og produksjon må du gjerne ta på kveldstid. Den planlagte turen midt på dagen må du utsette, og du kan bare glemme å spise lunsj til samme tid hver dag. Skille mellom arbeidstid og fritid viskes ut, sier fagsjef og advokat Henrik Dahle i Unio.
Han mener det er viktig at fleksibiliteten og tilliten arbeidstakeren får ved å jobbe hjemmefra rammes inn på en slik måte at vi ivaretar et fullt forsvarlig organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, som ikke bidrar til økt sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Svært mye av langtidssykefraværet skyldes organisatoriske eller psykososiale eksponeringer.
– Den rivende utviklingen i arbeidslivet gjennom teknologiendringer som digitalisering gir nye eksponeringer som vi ikke har klart fange opp i regelverksarbeidet. Det gir høyt sykefravær og tidlig frafall fra arbeidslivet. Hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres er avgjørende for å unngå sykefravær og frafall i arbeidslivet, sier han.
Det var Venstre som hadde invitert partene til et innspillsmøte om det trengs endringer i arbeidsmiljøloven.

– De fysiske yrkene i industrien har i 40 år dominert utviklingen av arbeidsmiljøbestemmelsene. Det er omtrent 700 sider i arbeidsmiljøforskriftene som omtaler fysiske eksponeringer og risikofaktorer, og en én side som tar for seg de organisatoriske og psykososiale eksponeringene. Her må vi tenke nytt både i forhold til forebygging, veiledning og regelverksarbeid. På dette feltet ligger svenskene og danskene et godt stykke foran oss, sier Dahle.
Forskriften om bruk av hjemmekontor skiller seg vesentlig fra reglene i arbeidsmiljølovens både når det gjelder arbeidstid og arbeidsmiljø.
– Det er uheldig at vi har en forskrift som gir mindre vern til arbeidstakerne enn arbeidsmiljøloven. Dette til tross for at de samme vernehensyn gjør seg gjeldende enten du jobber fra arbeidsgivers lokaler eller på hjemmekontoret.
I tillegg er det utfordringer knyttet til fasiliteter, forsikringsordninger, skatteregler, datasikkerhet og personvern som også må løses mellom partene og myndighetene. Det arbeidet pågår nå.
Dahle understreker at det ikke er noen grunn til å skrote arbeidsmiljøloven.
– Under den helt ekstraordinære situasjonen som pandemien har vært, har arbeidsmiljøloven sammen med avtaleverket mellom partene vist seg å være gull verdt. Balansen i lov og avtaleverk i kombinasjon med trepartssamarbeidet i den norske modellen har vist seg å være stabilt og fleksibelt. Denne balansen er det viktig å ivareta også fremover når lovverket skal utvikles, sier Henrik Dahle.