Nasjonalbudsjettet viser at arbeidsledigheten biter seg fast på et klart høyere nivå enn før nedstengningen. Sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett i mai og Statistisk sentralbyrås prognoser for en måned siden er regjeringens anslag noe mer optimistiske på de fleste områder.
Verdiskapningen, Fastlands-BNP, går noe mindre ned i år og øker noe mer neste år. AKU-ledigheten anslås til 4,7 prosent år og 4,4 prosent neste år, dette er også svakt bedre enn SSBs anslag. Sysselsettingen i år faller derimot mer enn anslått i RNB. Sammenholdt med de mer positiver anslagene på AKU-ledigheten kan dette tyde på at folk trekkes ut av arbeidsstyrken på grunn av krisa.
Oljeinvesteringene anslås om lag som tidligere, en svak nedgang i år etterfulgt av en betydelig nedgang på 11,5 prosent 2021. For bedriftsinvesteringene kommer den kraftigste nedgang i år med over 10 prosent, mens disse ventes å øke med om lag 5 prosent i 2021. Nedgangen i oljeinvesteringene viser at vi går inn i et skifte når det gjelder denne sektorens bidrag til norsk økonomi. Det er derfor viktig at det satses aktivt og bredt for å opprettholde aktiviteten og sysselsettingen.
Regjeringen finner også denne gangen plass til skattelettelser på til sammen 2,6 milliarder kroner, hvor 1,6 milliarder kommer i lettelser i formuesskatten, mesteparten i form av lavere skatt på aksjer og driftsmidler, såkalt arbeidende kapital hvor verdsettelsesrabatten økes fra 35 til 45 prosent. Mens de som har penger i banken må betale formuesskatt av alle pengene.
Aktiviteten mindre ned i år og mer opp til neste år.
Ledigheten fester seg på et høyere nivå enn før nedstengningen.
Privat konsum henter seg raskt inn, større vekst neste år enn nedgangen i år.
Null handlingsrom i kommuneøkonomien i 2021.
Kraftig nedgang i reallønna neste år grunnet lav lønnsvekst og høy prisvekst.
ABE-reformen videreføres.
Regjeringen venter betydelig innhenting i husholdningenes etterspørsel i 2021
En vekst på 7,8 prosent i privat konsum i 2021 er klart over veksten i fastlandsøkonomien.
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | ||||
| SSB sept 20 | FIN mai 20 | FIN okt 20 | SSB sept 20 | FIN okt 20 | SSB sept 20 | SSB sept 20 | |
| Privat konsum | 1,5 | -8,5 | -6,0 | -7,2 | 7,8 | 7,9 | 4,7 |
| Offentlig konsum | 1,7 | 3,2 | 2,2 | 1,5 | 1,1 | 2,1 | 2,0 |
| BNP Fastlands-Norge | 2,3 | -4,0 | -3,1 | -3,2 | 4,4 | 3,6 | 2,9 |
| Sysselsatte personer | 1,6 | -1,0 | -1,6 | -2,0 | 0,6 | 0,4 | 1,4 |
| AKU-ledighet, nivå | 3,7 | 5,1 | 4,7 | 4,9 | 4,4 | 4,5 | 4,3 |
| Registrert ledighet NAV | 2,2 | 4,9 | 3,1 | ||||
| Importveid kursindeks, positivt tall angir svakere krone | 2,9 | 10,1 | 6,5 | -1,5 | 0,0 | ||
Viderefører ABE-reformen
Regjeringen viderefører det årlige «avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet» på 0,5 pst i alle statlige virksomheter, sykehus, universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Fra 2015 til 2020 har kuttene redusert utgiftsnivået med 12 mrd. kroner tilsvarende lønnskostnadene til over 15 500 årsverk. Med budsjettforslaget kutter regjeringen ytterligere med 1,8 mrd. kroner i 2021 tilsvarende 2200 årsverk. ABE-reformen går ut over kvalitet og utdanning, tjenester og førstelinje svekkes, stillinger står ubesatt og presset på de ansatte øker.
Lønnsveksten ned, lavere prisvekstanslag
Regjeringen anslår lønnsveksten i 2020 til 1,7 prosent som ramma i frontfaget. SSBs siste anslag hadde også 1,7 prosent i «bånn», men fanget også opp at den målte lønnsveksten vil bli høyere fordi det er flere permitterte og ledige blant de lavtlønnede. SSBs anslag endte derfor på 2,0 prosent. Nasjonalbudsjettet anslår prisveksten til 1,1 slik at anslaget på reallønnsveksten i 2020 blir 0,6 prosent, om lag som SSBs siste anslag.
I 2021 anslår regjeringen lønnsveksteten til 2,2 prosent, om lag som SSBs anslag. Konsumprisveksten i 2021 anslås til 3,5 prosent, godt over SSBs anslag, slik at reallønnsveksten neste år kan ende på negative 1,3 prosent. om regjeringens anslag slår til.
For alderspensjonistene vil disse tallene gi realinntektsnedgang på 0,2 prosent i år og en nedgang på hele 2,1 prosent i 2021.
Et uttrykk for at vi lever i en krise er rentenivået som ventes å gå ytterligere ned til neste år.
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | ||||
| FIN okt 20 | FIN mai 20 | FIN okt 20 | SSB sept 20 | FIN okt 20 | SSB sept 20 | SSB sept 20 | |
| Årslønn | 3,5 | 1,5 | 1,7 | 2,0 | 2,2 | 2,3 | 3,5 |
| KPI | 2,2 | 1,0 | 1,1 | 1,5 | 3,5 | 2,9 | 2,1 |
| Reallønnsvekst | 1,3 | 0,5 | 0,6 | 0,5 | -1,3 | -0,6 | 1,4 |
| Reel inntektsvekst for alderspensjonister | 0,5 | -0,3 | -0,2 | -0,3 | -2,1 | -1,4 | 0,6 |
| 3-mndr. pengemarkedsrente, nivå | 1,6 | 0,9 | 0,7 | 0,7 | 0,4 | 0,3 | 0,6 |
Nye skattelettelser til aksjeeiere
Regjeringen reduserer skattene med 2,6 milliarder kroner i 2021. Og nivået på skattene neste år vil ligge nesten 30 milliarder kroner lavere enn om skattenivået Solberg-regjeringen startet med i 2013 hadde blitt videreført. Dette bidrar til å svekke grunnlaget for finansieringen av fellesskapstjenestene. Neste år går mesteparten av skattelettelsene til aksjeeiere som får økt verdsettelsesrabatten av sine aksjer i formuesbeskatningen fra 35 til 45 prosent. Det gir en samlet skattelette på 1,9 milliarder kroner.
Arbeidsledige og permitterte får kutt i dagpengene fra nyttår.
Ellers er det en rekke innstramninger i el-bilfordelene og hybrid-fordelene, merverdiavgift-fritaket for alternativ behandling og kosmetisk kirurg. Og det samme med gradering av avgiften på alkoholfrie drikkevarer etter sukkerinnhold.
Regjeringen følger ellers opp med produksjonsavgift i havbruksnæringa (når den ikke ville innføre grunnrenteskatt).
Regjeringen gir også lettelser i grunnrenteskatten for vannkraftverk,
Tabellen viser såkalte påløpte størrelser, dvs. helårsvirkning
| Redusert trinnskatt med 0,2 prosentpoeng mellom inntekt mellom 185 000 og 650 000 kr | -1855 mill. |
| Målrette BSU mot de som ikke eier bolig | 460 mrd. |
| Øke grensen for skattefrie gaver fra 2000 til 5000 kr | -450 mill. |
| Øke verdsettelsesrabatten for aksjer i formuesskatten fra 35 til 45 pst | -1370 mill. |
| Innføre kildeskatt på renter og royalty | 245 mill. |
| Innføre produksjonsavgift i havbruksnæringa (skal innbetales til Havbruksfondet) | 500 mill. |
| Lettelser i grunnrenteskatten for vannkraftverk | -800 mill. |
| Økt CO2-avgift på 5 pst i ikke-kvotepliktig sektor (veibruksavgiften reduseres tilsvarende) | 360 mill. |
| Innføre avgift på forbrenning av avfall | 120 mill. |
| Elbiler får lik sats som motorsykler i trafikkforsikringsavgiften | 300 mill. |
| Innstramninger i avgiftsfritak for hybridbiler | 400 mill. |
| Oppheve unntaket for mva for alternativ behandling | 250 mill. |
| Oppheve unntaket for mva for kosmetisk kirurgi og behandling | 100 mill. |
| Gradere avgiften på alkoholfrie drikkevarer etter sukkerinnhold fra 1. juli | -175 mill. |
| Samlede skattelettelser (inkluderer flere poster enn i denne tabellen) | 2 638 mill. |
Svikter norske sjøfolk
Regjeringen foreslår å innføre et tak i nettolønnsordningen for sjøfolk. Ordningen skal bidra til å bevare den maritime kompetansen og konkurransedyktigheten for norske sjøfolk. Det nye taket i ordningen på 200 000 kroner er det stikk motsatte av hva næringen trenger nå, det setter norske arbeidsplasser i næringen i fare.
Kommuneøkonomien 2021, netto handlingsrom null
Kommuneproposisjonen for 2021 varslet en realvekst i de frie inntektene for kommunesektoren på mellom 2 og 2,4 mrd. kroner. Regjeringen legger seg nå i helt nederst i intervallet og foreslår at de frie inntektene skal øke med 2 mrd. kroner, fordelt med 1,6 mrd. til kommunene og 0,4 mrd. til fylkeskommunene. Regjeringen forutsetter at kommunene bruker 100 mill. kroner av sin veksten i de frie inntektene på barn og psykisk helse. For fylkeskommunenes del forutsetter regjeringen at 100 mill. kroner skal brukes på ferger og nullutslippsbåter. Når vi tar hensyn til at de demografiske utgiftene vokser med 1,1 mrd. kroner blir kommunesektorens netto handlingsrom 0,6 mrd. kroner. Inntektsveksten er på tradisjonelt vis regnet fra 2020-nivået som ble anslått i RNB.
Tar vi også hensyn til at pensjonskostnadene som øker med 600 mill. kroner neste år (står ikke i nasjonalbudsjettet, men i KMDs prop), blir netto handlingsrom null.
Lite igjen til etterslepet
Det innebærer at videre satsing på skole og helse, habilitering og rehabilitering, underfinansierte reformer (barnehage), toppfinansiering av ressurskrevende tjenester eller vedlikehold av fylkesveier i dårlig forfatning blir meget vanskelig, og mange kommuner må gjennomføre vanskelige kutt for å få endene til å møtes og levere de lovpålagte tjenestene. Vi kan allerede slå fast nå at kommunesektoren i 2021 med dette budsjettet ikke vil bidra til å få oss ut av den meget vanskelige økonomiske situasjonen. Tvert om er handlingsrommet så lite at sektoren kan bidra til at sysselsettingssituasjonen blir verre neste år.
Budsjettet har lagt en kostnadsvekst (deflator) på 2,7 pst neste bår, samme anslag som i RNB.
Kommer tilbake med nye beregninger for både 2020 og 2021
I slutten av november i nysalderingen av budsjettet vil regjeringen komme tilbake med bevilgninger for 2020 med kompensasjon for økte utgifter og lavere inntekter som følge av koronakrisen i 2020 (basert på beregninger fra arbeidsgruppen med KS og fem departementer). I november kommer det også et tillegg til statsbudsjettet for 2021 med kompensasjon for kommunenes koronakostnader i 2021. Og endelig i Revidert nasjonalbudsjett 2021 (i mai som kommer) blir det en ny runde på endelig kompensasjon for 2020 (basert på arbeidsgruppens rapport i april) og eventuelt kompensasjon for ekstra kostnader første halvår 2021. det blir med andre ord flere runder der det vil bli diskusjoner om kompensasjonen er god nok og om den er fordelt rettferdig kommunene i mellom.
Kommunesektorens økonomiske handlingsrom 2021
| Økning i frie inntekter* | 2,0 mrd. |
| Demografikostnader som må dekkes innenfor de frie inntektene | -1,1 mrd. |
| Økte pensjonskostnader ut over deflator | -0,6 mrd. |
| Barn og psykisk helse | -0,1 mrd. |
| Ferger og nullutslippsbåter | -0,1 mrd. |
| «Netto» økonomisk handlingsrom fri inntekter | 0,0 mrd. |
*Sammenliknet med inntekter i 2020 anslått i RNB