Regjeringen viderefører det årlige «avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet» på 0,5 prosent i alle statlige virksomheter. Det vil si sykehus, universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. – Situasjonen blir strammere og strammere. Inkludert det nye budsjettforslaget fra regjeringen, har ABE-reformen ført til kutt på nærmere 14 milliarder kroner. Nå går det utover tjenestene, sier leder i Unio, Ragnhild Lied.
Fra 2015 til 2020 har kuttene redusert utgiftsnivået med 12 milliarder kroner i statlige virksomheter. Regjeringen foreslår ytterligere ett ABE-kutt på 1,8 milliarder kroner til neste år i forslaget til statsbudsjett.
De samlede kuttene tilsvarer lønnskostnadene til over 17.700 årsverk i perioden 2015- 2021.
I tillegg har pandemien medført økte krav til utvikling av digitalisert og tilrettelagt undervisning.
Det betyr økte oppgaver i Universitets- og høyskolesektoren.
– Det i seg selv burde være en god grunn til å la være å pålegge sektoren ABE-kutt neste år, sier Ragnhild Lied.
Unio-lederen peker på at det er førstelinjetjenestene i helse og utdanning som rammes hardest av ABE-reformen.