Fagbevegelsen i Norden er svært skeptisk til EUs ønske om å lovbestemme minstelønn. I dag ble forslaget diskutert på styremøtet i europeisk fagbevegelse (ETUC) der mange organisasjoner er for forslaget. Det er vanskelige diskusjoner. – Jeg har forståelse for våre europeiske kolleger, men i Norge har vi en velfungerende forhandlingsmodell vi ikke vil svekke, sier nestleder Kjetil Rekdal i Unio. Han deltar på styremøtet for Unio.
I fjor høst satte EU fart på diskusjonen om lovbestemt minstelønn. Som nyvalgt president i EU-kommisjonen signaliserte Ursula von der Leyen at hun ønsket et lovverk som kunne sikre en minimumslønn for alle arbeidstakere i EU. Initiativet behandles gjennom brede høringsprosesser fram mot 4. september.
Norden vs Europa
Forslaget om et EU-direktiv for minstelønn skaper mange reaksjoner. Flere land i Europa har store arbeidstakergrupper som jobber under svært dårlige forhold. Både med tanke på lønn og andre arbeidsbetingelser. Forslag ønskes forståelig nok velkommen fra store deler av europeisk fagbevegelse. Dette gjelder spesielt organisasjoner med lav oppslutning og lav gjennomslagskraft nasjonalt. For disse gruppene representerer forslaget en “gamechanger”. Med loven i hånden ser man for seg at det ryddes vei for anstendige jobber i hele Europa.
Sammenliknet med europeiske kolleger, har nordiske organisasjoner høy organisasjonsgrad og forhandlingsstyrke i lønnsforhandlinger. Det er to størrelser som henger sammen. Selv om arbeidsgivere og arbeidstakere kan være uenige på mange områder, er det ett tema de nordiske partene er enige om: vi ordner opp «oss i mellom».
– Partene forhandler fram gode løsninger uten overstyring fra nasjonale myndigheter eller fra EU. De nordiske organisasjonene frykter at et direktiv om minstelønn vil ødelegge en velfungerende forhandlingsmodell, svekke arbeidslivets parter og på sikt innvirke negativt på arbeidsbetingelser, forklarer Rekdal.
Redningsplanke
Sammen med LO og YS har Unio sagt klart nei til kommisjonens forslag. Rekdal uttrykker samtidig forståelse for de europeiske fagforeningene som ønsker et direktiv.
– Jeg har full forståelse for europeiske fagforeningskolleger som ser forslaget som en redningsplanke for et arbeidsliv med ekstreme forskjeller. Det er opplagt at Unio, sammen med de andre nordiske organisasjonene, ønsker å jobbe for at alle har et godt lønnsnivå og gode arbeidsbetingelser. Men dette kan ikke skje på bekostning av velfungerende ordninger som de nordiske forhandlingssystemene er, sier han.
Rekdal viser til at det er overraskende og kontraproduktivt at det er fagbevegelsen som ber om lovstifting.
– Forhandlinger har alltid vært vårt viktigste verktøy. Unios mandat ligger i å forsvare våre medlemmers interesser. Dersom vi får et direktiv om minstelønn er vi urolig for at det på sikt også innføres i Norge. Vi kan ikke jobbe for noe som gjør situasjonen verre for våre medlemmer og har derfor vært tydelig på at vi går imot et direktiv, slutter Kjetil Rekdal.
Diskusjonen rundt minstelønnsdirektiv er et vanskelig tema for europeisk fagbevegelse. Organisasjonen er bygget på fellesskap og konsensus. Grunnpilaren er støtte til hverandre. Organisasjonene jobber med å finne en vei videre som ivaretar dette.
Les de nordiske organisasjonenes innspill til den europeiske fagbevegelsens budskap til EU-kommisjonens høring om minimumslønn