Unio øker mest, målt som andel av alle fagorganiserte. Unios andel har gått opp fra 14,5 prosent i 2001 til 19,7 prosent i 2019.
– Dette viser at det blir jobba godt med rekruttering i Unios medlemsforbund. Unio er opptatt av verdien av det organiserte arbeidslivet. Da er rekruttering viktig. Jo flere som er medlemmer i et fagforbund, jo sterkere blir trepartssamarbeidet som er grunnlaget for hele den norske modellen. Det sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Unios andel av de yrkesaktive fagorganiserte er 20,6 prosent i 2019. Unios andel har økt de siste fire årene, skriver sjeføkonom Erik Orskaug i et nytt notat om organisering på arbeidsplassen.
Mens Unio får flere medlemmer blant fagorganiserte, taper LO terreng.
LO har hatt under halvparten av de yrkesaktive fagforeningsmedlemmene i flere år. Ved utgangen av 2019 er LOs andel av de yrkesaktive som er fagorganisert 46,9 prosent. I 2003 var andelen 55,6 prosent.
Andelen har gått ned for YS også.
Rykker forbi i år
Akademikerne organiserer 13,3 prosent av de fagorganiserte som er yrkesaktive. Akademikerne har den største medlemsveksten målt i prosent, tett fulgt av Unio, og vil gå forbi YS og bli tredje største hovedorganisasjon i løpet av 2020. Organisasjonen har hatt flere yrkesaktive medlemmer enn YS i flere år.
Forskjeller i andel yrkesaktive
Det er 1,9 millioner medlemmer av fagforeninger i Norge, av disse er 1,3 millioner yrkesaktive.
Erik Orskaugs gjennomgang viser at det er store forskjeller i andelene yrkesaktive, både mellom hovedorganisasjonene og mellom forbundene i hver hovedorganisasjon.
Bak disse forskjellene ligger først og fremst store forskjeller i antall pensjonistmedlemmer.
Også forbundsoversikt
Notatet gir en oversikt over medlemmer og yrkesaktive i hovedorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne og de fem største forbundene i hver hovedorganisasjon.
Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
For Unios medlemsforbund vises det også en oversikt over antall pensjonistmedlemmer og studentmedlemmer.
Antall medlemmer totalt og i de ulike hovedorganisasjonene 2001–2019:
Tabellen viser medlemstall for årene 2001 til 2019, mens tallene for yrkesaktive bare vises fra 2016 (SSB). I noen tilfeller er åpenbare feil i tallene rettet ved henvendelser til det enkelte forbund.
Flere funn du kan lese om i notatet
LOs andel av alle fagorganiserte har gått ned fra 55,6 prosent i 2003 til 50,0 prosent i 2019. LOs andel av de yrkesaktive fagorganiserte er 46,9 prosent i 2019.
YS vokser også, men minst av alle hovedorganisasjonene og taper «markedsandeler», men ikke så raskt som LO.
Organisasjonsgraden, antall yrkesaktive målt som andel av alle lønnstakere (eller sysselsatte), ligger stabilt rundt 50 prosent.
Fagforbundet er størst blant forbundene med 374 000 medlemmer i 2019. Veksten i antall medlemmer siden 2003 er på 88 000, og den største.
God framgang
Norsk Sykepleierforbund har hatt den største prosentvise veksten av de store forbundene, med 82,8 prosent siden 2001. Sykepleierne har 119 000 medlemmer i 2019. I absolutte tall økte Norsk Sykepleierforbund med flere medlemmer i perioden 2001–2019 enn Unios største forbund, Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet er desidert størst med 182 000 medlemmer i 2019, og har vokst med 40 prosent siden 2001.
Forskerforbundet har 23 000 medlemmer, en økning på 52 prosent siden 2006.
Politiets Fellesforbund har 17 000 medlemmer i 2019, en økning på 75 prosent siden 2001.
Norsk Fysioterapeutforbund har 10 000 medlemmer i 2019, en økning på 33 prosent siden 2001.
Unio-studentene øker
Unio-studentene utgjør 10,7 prosent av alle Unios medlemmer, en økning fra 10,1 prosent i 2016.
De fem største forbundene har over 97 prosent av alle studentmedlemmene i Unio.
Utdanningsforbundet har den høyeste andelen studentmedlemmer på 11,7 prosent, etterfulgt av Norsk Sykepleierforbund med 11,3 prosent.
Politiets Fellesforbund og Norsk Fysioterapeutforbund har studentandeler rett under 10 prosent.
Forskerforbundet rekrutterer bredt, og har naturlig nok en lavere studentandel enn de typiske profesjonsforbundene.