Offentlig ansatte som tar ut folketrygd fra 67 år, men fortsetter i jobb, får seg ofte en overraskelse når de går av med pensjon. De som er født i 1953 er 67 år i 2020. Jobber de videre i offentlig sektor blir pensjonen fra KLP eller SKP mindre for hver dag.
Står de helt til 73 år, er pensjonen fra SPK eller KLP samordnet bort og de sitter igjen med bare folketrygd. Har disse i tillegg tatt ut folketrygden fra 67 år, blir den livsvarige pensjonen etter 73 år under 50 prosent av sluttlønn.
– Disse effektene har vi kjent lenge, og vi har kritisert dem fra dag én, det vil si fra den dagen regjeringen tilbake i 2009 foreslo endringer i samordningsreglene som oppfølging av forhandlingene om offentlig tjenestepensjon og tariffavtalen dette året. En samlet arbeidstakerside har hele tiden ment at disse reglene er inkonsistente, i strid med arbeidslinja og i strid med tariffavtalen fra 2009, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio
Han var selv med på forhandlingene i 2009, og har fulgt alle prosessene rundt offentlig tjenestepensjon i årene etterpå.
– Samordningsreglene for de som har den «gamle bruttoordningen» i offentlig sektor er omstridte. Det er den ulike og inkonsistente behandlingen av hvordan bruttopensjonen og samordningsfradraget skal levealdersjusteres som er årsak til dette. De reglene ble fastsatt av Stortinget i 2010. Vi har hele tiden oppfattet disse reglene som en del av «snublesteinene» som regjeringen og Stortinget vedtok fordi vi i 2009 ikke gikk med på deres forslag til ny pensjonsordning, uttaler Orskaug.
– Ved å «fryse» tjenestepensjonen ved 67 år, ville de som står lenger i arbeid også fått de insentivene som ligger i folketrygden.
Forskjellen i pensjon mellom en som tar ut folketrygd ved 67 år og fortsetter å jobbe (venstre panel) og en som venter og tar ut folketrygden samtidig med tjenestepensjonen ved pensjonering (høyre panel). 1953-kullet, «flat lønn», kompensasjoner i prosent av sluttlønn 6 G, om lag 600 000 i sluttlønn. (G = Grunnbeløpet per 1. mai 2019 er kr 99 858.)
– Da det ble innført fleksible regler for uttak av folketrygd også for de som fikk videreført bruttoordningen etter tariffoppgjøret i 2009, hadde det vært mer naturlig om tjenestepensjonen i bruttoordningen hadde blitt endelig samordnet ved 67 år for alle, uavhengig av hvor lenge etter 67 år en står i arbeid, sier Orskaug.
For de som er født i perioden 1954–62, som er de siste årskullene på den gamle bruttoordningen, ble det i forbindelse med pensjonsavtalen fra 2018 gjort små forbedringer som gjør at de negative virkningene av samordningsreglene kommer noe senere. For eksempel vil en offentlig ansatt født i 1954 kunne få økt netto tjenestepensjon fram til 69 år før samordningsreglene slår negativt inn. Men disse forbedringene har avtakende virkning for årskullene etter 1954-kullet, som får en stadig større del av sin folketrygd etter nye regler, så problemet er ikke løst.
– De uheldige utslagene av samordningen gjelder både de som tar ut folketrygd og tjenestepensjon samtidig ved pensjonering etter 67 år og de som tar ut folketrygd for eksempel ved 67 år og fortsetter i jobb, avslutter sjeføkonom Erik Orskaug.