Stor usikkerhet det eneste sikre

Regjeringen er meget forsiktig med å anslå hvordan vi vil komme oss ut av krisa. Det eneste anslaget for 2021 i revidert nasjonalbudsjett er et intervall på veksten i fastlandsøkonomien på 4–7 prosent neste år. Det betyr at regjeringen ikke vil spå om hvor raskt vi kommer ut av denne krisa.

Før det har Statistisk sentralbyrå (SSB) antydet at ledigheten vil feste seg på et betydelig høyere nivå i flere år. Norges Bank har presentert tall som viser en noe raskere innhenting.

Det mest påfallende er at regjeringen synes å legge til grunn at årets lønnsoppgjør avlyses med et anslag på årslønnsveksten på 1,5 prosent. Gjennomsnittlig overheng alene er ifølge TBU på 1,2 prosent. Hva glidningen blir, vet vi ikke.

Men noe lønnsoppgjør i kommunesektoren har ikke regjeringen gjort rom for.

Mener kommunesektoren kommer godt ut

Kommunesektoren kommer, ifølge regjeringen, godt ut i år grunnet lav kostnadsvekst som frigjør over 9 milliarder kroner. Lavere lønns- og prisvekst innebærer at kommunesektoren samlet ifølge regjeringen kommer ut i en pluss på hele 5,5 milliarder kroner, sammenliknet med budsjettvedtaket i fjor.

Om dette er nok til å finansiere etterslepet på alt som har blitt satt på vent, for eksempel i helsesektoren, gjenstår å se. På grunn av en stram kommuneøkonomi, mente Unio i fjor at den burde styrkes med 3 mrd. kroner.

Antall sysselsatte faller

Mange må ta turen til Nav i koronakrisen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Antall sysselsatte personer vil på årsbasis «bare» gå ned med 1 prosent ifølge revidert nasjonalbudsjett (RNB).

Det gjør at AKU-ledigheten på årsbasis beregnes til litt over 5 prosent, godt under ledighetstoppen på 90-tallet. Fastlands-BNP vil også «bare» falle med 4 prosent, noe som er under anslagene til både SSB og Norges Bank.

Bremsen på i husholdningene

Fallet i verdiskapningen på fastlandet, Fastlands-BNP, skyldes først og fremst den kraftige nedgangen i husholdningenes forbruk. Det beregnes til hele 8,5 prosent.

Husholdningenes forbruk utgjør vanligvis om lag halvparten av Fastlands-BNP. Motsatsen til nedgangen i forbruket er en kraftig økning i husholdningenes sparerate til hele 15,6 prosent i år.

– Når vi har den høyeste arbeidsledigheten på flere tiår, og antakelig vil slite med høy ledighet noen år, er det oppsiktsvekkende at regjeringen ikke øker arbeidsmarkedstiltakene i revidert nasjonalbudsjett, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

Økonomiske anslag for norsk økonomi 2019–2021:

201920202021
SSBRNBSSBRNBSSB
Privat konsum1,7-8,5-9,89,4
Offentlig konsum1,73,22,42,0
Bruttoinvesteringer i utvinning og rørtransport13,0-9,0-11,9
Bruttoinvesteringer fastlandsbedrifter5,6-19,04,3
BNP-Fastlands-Norge2,3-4,0-5,54-74,7
Sysselsetting1,7-1,0-2,3
AKU-ledighet SSB3,75,16,35,5
Registrert ledighet NAV2,25,9
Årslønnsvekst3,51,52,01,6
KPI2,21,01,23,4
Reallønnsvekst1,30,50,8-1,8

Kilde: RNB 2020 og SSB 21. april 2020

 

Kommuneøkonomien 2020

Regjeringens lave anslag på lønns- og prisvekst i år gjør at kommunesektorens kostnader faller og 9,1 milliarder kroner frigjøres. Det er hovedårsaken til at regjeringen kan hevde at kommunesektoren har mer penger til disposisjon i år, enn det som ble lagt i budsjettet i fjor.

Regjeringens lave anslag på lønns- og prisvekst i 2020 gjør at kommunesektorens kostnader faller og 9,1 milliarder kroner frigjøres. Dette er hovedårsaken til at regjeringen kan hevde at kommunesektoren i år har mer penger til disposisjon enn det som ble lagt inn i budsjettet i fjor.

Tabellen på side 74 i revidert nasjonalbudsjett viser hvilke kostnader og mindreinntekter regjeringen mener sektoren vil ha i forbindelse med virusutbruddet.

Tabell 3.6 «Anslag samlet kompensasjon av kommunesektoren i forbindelse med virusutbruddet» viser også økte bevilgninger som Stortinget har gjort, samt avgiftsreduksjoner og økninger som foreslås i RNB.

Vi ser at redusert arbeidsgiveravgift gir kommunesektoren reduserte utgifter på 2,2 milliarder kroner og at utgiftene øker med 2,1 milliarder kroner.

Etterslep etter at oppgaver ble satt på vent

Det er vanskelig å anslå om dette er tilstrekkelig for å ta igjen etterslepet av oppgaver som er satt på vent eller som må gjennomføres på langt mer kostbare måter på grunn av arbeidet med smittevern.

Hvis vi skal unngå kutt i velferdstilbudet må Stortinget gi garanti for at faktiske merutgifter og inntektstap blir dekket fullt ut.

Mange av landets kommuner og fylkeskommuner frykter kutt i kommunale tjenester på grunn av koronakrisen.

Kompensasjonen må særlig ta hensyn til de kommunene og regionene som er hardest rammet av krisa. Helsevesen, skole og barnehage skal drives på en forsvarlig måte innenfor smittevern-tiltakene i lang tid framover.

Kommuneøkonomien 2021

I Kommuneproposisjonen 2021, som ble lagt fram samtidig med RNB, foreslår regjeringen at de frie inntektene i 2021 økes med 1,6–2,0 milliarder kroner.

Kostnadene for demografi dekket av de frie inntektene anslås til 1,6 milliarder kroner.

Regjeringens forslag er, sagt på en annen måte, et nullbudsjett eller en svak økning. Forslaget vil helt sikkert møte motstand i Stortinget.

Å vurdere forslaget er også vanskeligere denne gangen da grunnlaget det sammenliknes med, er justert for koronautgifter.

Sammenlikningen gjøres med saldert budsjetts (desember 2019) skattegrunnlag for 2020.

Pensjonskostnadene følger lønnsveksten ned

Kommunesektorens kostnader i 2020 er også sterkt påvirket av pensjonskostnadene.

I statsbudsjettet for 2020 ble disse anslått å gå ned med 450 millioner kroner.

Nå antas disse kostnadene, som følge av lavere lønnsvekst, å gå ytterligere ned med 1,9 milliarder kroner, slik at sektoren samlet får 2,35 milliarder kroner lavere pensjonskostnader i 2020.

Beløpet er en del av de 9,1 milliarder kroner lavere kostnader som følger av at anslagene for lønns- og prisvekst er satt ned.