– Det er behov for kraftfulle satsinger på etter- og videreutdanning. Da er det skuffende at regjeringen leverer en stortingsmelding som i liten grad foreslår nye tiltak.
Det sa Unio-leder Ragnhild Lied da hun i dag stilte på Stortinget i høringen om Stortingsmelding 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet.
Flere offentlige utredninger har slått fast at det er behov for kraftfulle satsinger på etter- og videreutdanning.
– Derfor er det skuffende at meldingen i stor grad er en oppramsing av ordninger vi allerede har. Den varsler bare om tiltak som vil bli utredet og presentert i senere meldinger og foreslår i liten grad aktive nye tiltak, sa Lied.
Hun trakk spesielt fram at meldingen i svært liten grad adresserer behovene for livslang læring hos store utdanningsgrupper i sentrale velferdstjenester.
– Det at privat sektor i mindre grad enn offentlig sektor deltar i etter- og videreutdanning, innebærer på ingen måte at det er en tilstrekkelig satsing på etter- og videreutdanning i offentlig sektor, understreket hun.
Hun benyttet anledningen til å nevne to faktorer Stortinget kan bidra til for at livslang læring skal bli en realitet.
– For det første vises det liten forståelse for at livslang læring framover vil inngå som en del av det ordinære oppdraget til universitetene og høyskolene, sa hun.
Regjeringens eget ekspertutvalg, Markussen-utvalget, pekte på at kapasiteten allerede er presset i universitets- og høyskolesektoren, og at institusjonene har begrensede muligheter til å tilby videreutdanninger uten at det går på bekostning av de ordinære (grads)utdanningene.
– For det andre bør Stortinget be regjeringen om et reelt kompetanseløft for hele helse- og omsorgssektoren, inkludert de yrkesgruppene som jobber aktivt inn mot forebygging, mestring, fysisk aktivitet, rehabilitering og habilitering.
Årsakene til for lav deltakelse i etter- og videreutdanning er mange, men behovet er stort. Det kan gjelde mangel på tid, vikarressurser, systematikk og relevante tilbud.
– Vi forventer en skikkelig plan der staten, arbeidsgiverne og de ansatte i fellesskap bidrar til det nødvendige kompetanseløftet for helseprofesjonene. Det kan gjerne være etter mønster fra satsingen på videreutdanning for lærerne, avsluttet Ragnhild Lied.
Her finner du notatet Unio leverte til Stortingets utdannings- og forskningskomité