– For Unio er det viktig at vi så snart som mulig kan komme tilbake til normal lovbehandling. Det knytter seg en usikkerhet til om det er behov for koronaloven etter 27. april, da gjeldende lov utløper. Det bør nøye vurderes, sier Ragnhild Lied.
I dag er fristen for høringen om videreføring av koronaloven. Spørsmålet er om koronaloven skal forlenges med en måned.
Formålet for kriseloven er å legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendig for å begrense forstyrrelsene av sentrale samfunnsfunksjoner som følge av koronautbruddet. Dessuten påføres samfunnet en rekke, negative konsekvenser. Det gjelder for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.
På grunn av lovens korte virketid, og liten erfaring med den, er det viktig at også erfaringer etter høringsprosessen, men før proposisjon fremmes, inngår i grunnlaget for beslutningen så langt som mulig, når en vurderer om lovens varighet forlenges.
Unio mener en viktig presisering her er at loven ikke skal anvendes hvis formålet kan ivaretas gjennom ordinær lovbehandling i Stortinget.
Unio er enig med regjeringen, i at så langt inn i epidemien, har de hjemlene som finnes i lovgivningen i dag, i en rekke tilfeller, gitt utilstrekkelig grunnlag for å iverksette nødvendige tiltak i situasjonen vi er i.
Bra for NAV, skivebom i UH-sektoren
Unio har så langt både positive og negative erfaringer med innføring av forskrifter ved hjemmel i koronaloven.
Vi ser blant annet i forbindelse med tilpasninger i NAV sitt rammeverk at det var helt nødvendig med raske beslutninger om forskriftendringer. Det store omfanget av permitteringer er ett eksempel.
Likevel er det også eksempler på forskrifter som ble rene blankofullmakter til unntak fra lovgivning. Et eksempel på dette er den midlertidige forskriften om tilpasninger i lovgivningen om universiteter og høyskoler. Forskriften slo fast at så lenge Korona-loven gjelder, vil reglene i UH-loven bare gjelde «så langt de er mulig å følge som følge av utbruddet av Covid-19».
Her mener vi at forskriften ble gitt som en blankofullmakt til unntak fra UH-loven. Loven er selve grunnmuren i akademia, og regulerer alt fra ansettelser og studentrettigheter til akademisk frihet og institusjonenes autonomi.
Etter vårt syn bør koronaloven brukes der det unntaksvis er helt nødvendig og ikke til å vedta forskrifter av generell karakter med vide fullmakter.
Ble skrotet i Stortinget
I forhold til den aktuelle forskrift ble det den 27. mars i medhold av lovens § 5 meddelt av stortingspresidenten at minst en tredjedel av stortingsrepresentantene ikke støttet enkelte av bestemmelsene i forskriftene fra Kunnskapsdepartementet. Disse trådte derfor ikke i kraft og ble opphevet av Kongen i statsråd 1. april.
Vi ønsker å være tydelig på at dersom Stortinget vedtar å forlenge varigheten av koronaloven bør den kun brukes i helt ekstraordinære og spesifikke tilfeller.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Bruk av loven bør begrenses til ulike typer akutte, ekstraordinære krisesituasjoner som kan tenkes å oppstå, for å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner og andre tungtveiende samfunnsinteresser. For befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.
Det er positivt at Stortinget får utøvet sin kontrollfunksjon ved at de kan oppheve forskrifter med en tredjedel av stemmene.
Flere av forskriftene som er vedtatt med hjemmel i koronaloven har blitt opphevet av Stortinget. Det er selvfølgelig viktig at dette prinsippet blir videreført ved forlengelse av varigheten av loven.
Viktige avtaler partene imellom
Unio vil understreke hvor viktig trepartssamarbeidet og den norske modellen har vært under koronakrisen. Det er inngått avtaler på løpende bånd i første fase av krisen.
Gode høringsprosesser er en del av trepartssamarbeidet og etter vårt syn avgjørende for å sikre gode beslutninger.
Likevel reagerer flere av våre forbund på korte høringsfrister. Selv om forskrifter som fremmes med hjemmel i koronaloven skal behandles hurtig, mener vi at en høringsfrist på et døgn er for kort.
Det må være mulig å gi noe mer tid i framtidige prosesser, selv om det er hastverk. Vi mener beslutningene blir bedre når berørte parter blir hørt.
Hvis ikke loven videreføres
Dersom loven ikke videreføres, betyr det at forskrifter gitt med hjemmel i loven opphører fra 27. april 2020.
– Unio ser at dette kan gi noen uheldige virkninger. Det kan likevel løses ved at det materielle innholdet i disse forskriftene videreføres. De kan få et nytt hjemmelsgrunnlag, sier fagsjef Henrik Dahle i Unio.
Unio vil også peke på at det er et stort behov for at det foretas en grundig evaluering av koronaloven på et senere tidspunkt. Da bør også partene i arbeidslivet få komme med sine innspill.
Les flere saker om koronautbruddet her