Regjeringen foreslår en midlertidig krisefullmakt for å avhjelpe negative effekter av smitten. – Unio erkjenner at slik situasjonen er nå trenger regjeringen mer handlingsrom og muligheten til å snu seg raskt for å gjennomføre rettslige endringer. På mange områder er det ikke tilstrekkelig rettslig grunnlag til å fastsette nødvendige regler på en rask og effektiv måte. Vi støtter derfor innføring av en kriselov, sier Unio-leder Ragnhild Lied
Loven åpner for å sette gjeldende lover til side, og skal sørge for at normale funksjoner i samfunnet kan holdes oppe så lenge krisen pågår. Bakgrunnen for en unntakslov av denne typen er situasjonen samfunnet er i etter utbruddet av Covid-19, ifølge regjeringen.
Regner med snarlig vedtak
– Det dukker opp behov på en rekke områder der personer eller næringslivet kan få problemer dersom vi ikke får fastsatt nye regler, sier statsminister Erna Solberg i dag. Hun takker de andre partiene på Stortinget for et bredt samarbeid, og sier hun regner med at loven blir vedtatt når den legges frem for Stortinget.
– Unio og medlemmene tar samfunnsansvar i den situasjonen vi er i. Vi slutter opp om og er en del av den nasjonale dugnaden for å bekjempe koronaviruset, sier Lied.
Unio har gjort mye for å minimere krise
Unio og medlemmene har ikke stått rådville under koronautbruddet. En rekke avtaler om fleksibilitet er inngått sammen med de andre partene i arbeidslivet på alle områder der vi har medlemmer.
– Unio har inngått avtaler om mer fleksibilitet på løpende bånd de siste dagene. Vi og de andre partene i arbeidslivet vet hvor skoen trykker. Vi har lempet til og endret avtaler midlertidig, for å få hjulene til å gå rundt i virksomhetene. På den måten tar vi samfunnsansvar og bidrar til å minimere effektene av koronasituasjonen, sier Lied.
Det har regjeringen merket seg.
Unio og medlemmene tar samfunnsansvar. Vi slutter opp om å begrense smitte gjennom stor grad av fleksibilitet i virksomhetene. Mange av Unios medlemmer i disse dager gjør en innsats helt utenom det vanlige i skole og undervisning, helse og beredskap.
Regjeringen oppfordrer også til forhandlingsveien.
Den har understreket at det er viktig det organiserte arbeidslivet fyller sin sentrale funksjon og forhandler seg frem til løsninger der det er behov for å la gjeldende reguleringer vike. En rekke slike kollektive avtaler er allerede inngått for å møte utfordringer i den ekstraordinære situasjonen landet er i. Det er bare aktuelt å gi forskrifter på dette området dersom arbeidslivets organisasjoner sammen ikke finner løsninger innen en frist som settes, og der fristen er rimelig sett i forhold til hvor tidskritisk situasjonen er.
– Fleksibilitet trengs nå
– Vi må se på de muligheter for fleksible løsninger som er nedfelt i dagens lov- og avtaleverk for å løse de ekstraordinære utfordringer arbeidslivet står overfor i forbindelse med epidemien.
Vi må bruke trepartssamarbeidet i den norske modellen for det det er verdt, sier fagsjef Henrik Dahle i Unio.
Mye tyder på at handlingsrommet i arbeidsmiljøloven i stor grad blir utnyttet godt så langt inn i epidemien.
Det er partene sentralt og lokalt på den enkelte arbeidsplass som vet hvor skoen trykker og hva som er forsvarlige arbeidstidsordninger for å få oss gjennom krisa uten at for mange arbeidstakere blir utbrent.
– Samtidig synes vi det er gitt kloke retningslinjer for eventuelle endringer i reglene om rammene for overtid, arbeidstid med mer. Her er det særlig beskrevet at det er viktig det organiserte arbeidslivet fyller sin sentrale funksjon og forhandler seg frem til løsninger der det er behov for å fravike gjeldende reguleringer for å håndtere konsekvenser av epidemien, sier Henrik Dahle, fagsjef i Unio.
Vil regulere arbeidskraften
Ett av områdene som er nevnt for mulig regulering i forskrift, og der det kan være være behov for hjemmelen i loven, er regler om bruk av arbeidskraft. Et eksempel er omdisponering av arbeidskraft.
Dette kan eksempelvis være omdisponering fra én offentlig etat til en annen. En kan tenke seg at Tolletaten trenger økt personell til midlertidig forsterkning av grensekontroll, og at Nav trenger økt personell for å behandle søknader om dagpenger eller omsorgspenger.
Vil flytte rundt på flere
Nav kan fortsette å være et eksempel: Her kan frister for at den enkelte kan få ytelser, fort bli utløpt. En ønsker å sikre at de likevel får ytelsene de har krav på.
Og Nav kan få store problemer med å behandle sakene, som gjør at det kan tenkes nødvendig å ha grunnlag for å flytte arbeidstakere til Nav for en begrenset periode.
Samfunnsansvaret og jobb nummer en
– Unio og medlemmene i Unios medlemsforbund tar samfunnsansvar i den situasjonen vi er i. Vi ber også medlemmer slutte opp om tiltakene og bidra til å forhindre smitte, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Begrensningene i loven
Den foreslåtte loven etablerer et rettslig grunnlag for å vedta nødvendige forskrifter. Det gis ikke i seg selv nye regler gjennom loven. Det krever senere forskrifter.
Den innebærer at regjeringen kan sette til side lover og regler uten å gå via Stortinget, slik den normalt måtte ha gjort.
Stortinget skal gis en særlig posisjon etter loven. Forskrifter gitt etter loven skal snarest mulig etter kunngjøring meddeles Stortinget. I tillegg kan Stortinget når som helst oppheve forskriftene, helt eller delvis. Det er foreslått en særregel om at slik opphevelse kan besluttes med en tredel av stemmene på Stortinget.
– Vi må alle ta vår del i denne dugnaden mot en usynlig trussel. Jeg oppfordrer til å opptre tillitsbyggende i den situasjonen vi nå står i, sier Unios leder Ragnhild Lied.
Her er regjeringens side om det som blir kalt koronaloven
Her er flere saker om koronautbruddet