Nå er det lønnstakernes tur. Seks år etter oljeprisfallet i 2014, og etter flere år med konjunkturoppgang, er det på tide at lønnstakerne får ta del i oppgangen. Unios styre har også uttalt seg om koronaviruset i sin inntektspolitiske uttalelse i år.
Siden 2014 har reallønnsveksten vært på beskjedne 0,3 prosent per år i gjennomsnitt, noe høyere har veksten vært de to siste årene.
På tross av økende usikkerhet og manglende tallmateriale: God lønnsomhet og produktivitetsvekst i industrien tilsier at vi må få en skikkelig økning i reallønna i årets tariffoppgjør, større enn økningen siste år. Det er nødvendig for at de som jobber i privat tjenesteyting og i offentlig sektor skal slutte opp om frontfagsmodellen.
Unios prioriteringer før årets lønnsoppgjør ble vedtatt av Unios styre 10. mars.
Økonomiske tiltak for å hjelpe virksomheter og arbeidstakere som får midlertidige eller permanente problemer grunnet effektene av korona-utbruddet må treffe rettferdig. Helsevesenet må styrkes og offentlig sektor brukes aktivt. Nærings- og utdanningspolitikken må stimulere til omstilling, kompetanseheving og grønn vekst, mener Unios styre.
For høyere utdanningsgrupper
Våre medlemsforbund har mange grupper med høyere utdanning og det gjenspeiles i innretningen vi ønsker på oppgjøret. Våre grupper bidrar på en veldig verdifull måte inn i hele driften, utviklingen og omstillingen av velferdsstaten. Da synes forbundene det er på tide å fokusere på disse punktene.
Våre prioriterte føringer
- Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig.
- Unio krever at rammene for årets hovedoppgjør gir klar reallønnsvekst.
- Unio krever at klima og bærekraftsmålene tas inn i trepartssamarbeidet.
- Unio krever at det iverksettes et partssamarbeid for forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljø med mål om reell mulighet for lengre yrkesliv.
- Unio krever at omstillinger og omorganiseringer initiert av myndighetene ikke skal finansieres av ramma i tariffoppgjøret.
Kunnskap i front
Det legges til grunn at kravene tilpasses de enkelte tariffområders situasjon. Der forholdene tilsier det, bør prosenttillegg prioriteres. Flere lønns- og systemmessige virkemidler må vurderes i de enkelte tariffområder.
Kunnskap må settes i front for å skape nye jobbmuligheter, det må satses på kompetanse, utdanning og forskning. Vi er alle avhengige av et godt partssamarbeid. Alle parter, også regjeringen, må ta ansvar for å få opp organisasjonsgraden, støtte opp om hovedorganisasjonene i arbeidslivet og at lønns- og arbeidsforhold skal følge norske tariffavtaler som bygger på kollektive forhandlinger og i hovedsak sentral lønnsdannelse.
Unio vil motsette seg endringer i arbeidsmiljøloven som svekker arbeidstakervernet, herunder endringer i arbeidstidsbestemmelsene. Unio vil også motsette seg endringer i sykelønnsordningen som gir redusert lønn under sykdom.
ABE-reformen
Unio krever også at ABE-kuttene stoppes. Kuttene gjennom den såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» (ABE) har for lengst sluttet å være effektive for målene: De går ut over kvalitet og utdanning, de går ut over tjenester og førstelinje og gjør arbeidssituasjonen vanskeligere for mange offentlig ansatte. ABE-kuttene svekker tjenestene i Nav, Arbeidstilsynet og Skatteetaten, svekker forskning og undervisning i universitets- og høyskolesektoren, blant annet. .
Fra 2015–2020 blir de akkumulerte kuttene hele 12 mrd. kroner målt i 2020, det tilsvarer lønnskostnadene til over 15 500 årsverk.
Regjeringen må ta sitt ansvar og foreslå hva som skal bort.
ABE-kuttene er et godt eksempel på politisk ansvarsfraskrivelse.
Unio mener regjeringen må ta sitt ansvar og si klart hvilke oppgaver som skal ha mer eller mindre ressurser. Effektiviserings- og produktivitetsarbeidet i offentlig sektor er viktig, men det må gjennomføres i samarbeid med de ansatte og bygge på tillit og trygghet. Nå rammes store og viktige etater og sektorer av betydelige kutt som må tas ut i færre ansatte.