Utvalget Ragnhild Lied har ledet, leverte i dag sin hovedinnstilling til kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Blant tiltakene som foreslås, er at retten til videregående opplæring utvides til en fullføringsrett. – Det hjelper ikke at du har en rett til videregående opplæring om du ikke også hjelpes igjennom skoleløpet og klarer å fullføre, sier Ragnhild Lied.
Ragnhild Lied har ledet et utvalg som har levert to rapporter om hva som fungerer og ikke fungerer i videregående opplæring. I dag kom sluttrapporten, der utvalget presenterer 100 tiltak til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring.
– Det arbeidet Lied har gjort, vil prege arbeidet med videregående opplæring i flere tiår framover. Veien til jobb går gjennom videregående skole, og kvaliteten på videregående opplæring er fundamentalt for livslang læring, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner under overleveringen av rapporten i dag.
Mestrer ikke
Alle som har avsluttet grunnskolen, har rett til tre års videregående opplæring, uavhengig av om de fullfører med enten studie- eller yrkeskompetanse. I dag er det 1 av 4 som ikke klarer å fullføre videregående opplæring.
– Det er fordi de møter en opplæring de ikke er i stand til å mestre, fastslår Lied.
Hun mener det trengs et vesentlig skifte som peker på en annen logikk.
– Det høres veldig fint ut at alle kommer inn på videregående, men du må ha bestått vg1 for å begynne på vg2. Mislykkes du, er du overlatt til deg selv. Tilbudet må i større grad tilpasses den enkeltes forutsetninger, i motsetning til i dag der tilbudet er likt for alle, fortsetter hun.
Innføringsfag
Mange elever begynner i videregående opplæring uten å være kvalifisert for det. Lied-utvalget ser en klar sammenheng mellom de som ikke er kvalifisert for videregående, men som likevel har rett til det, og de som ikke kommer ut med stå-karakter. Derfor foreslår Lied å innføre obligatoriske innføringsfag i engelsk, norsk og matematikk for elever som trenger det, slik at de faktisk kvalifiseres for videregående opplæring.
– Opplæringen skal være tilpasset elevenes faglige utgangspunkt. Vi må sørge for at elevene ikke bare kvalifiseres inn, men også gjennom opplæringen og at de får en tydelig sluttkompetanse som oppleves som relevant for både dem og samfunnet når de er ferdige. Derfor foreslår vi å endre retten til videregående opplæring slik at det blir en rett til å fullføre med kompetanse, ikke bare tidsbegrenset rett til tre års opplæring, sier Lied.
I tillegg skal elevene på de studieforberedende programmene bli bedre forberedt til videre studier etter videregående. Dette gjelder akademisk tekstforståelse og skriving, opplæring i kritisk tenkning og analyse av større tekstmateriale.
Mer fleksibelt
Et annet viktig tiltak blant de 100 Lied-utvalget foreslår, er at elevene får mer anledning til fordypning. Utvalget foreslår derfor å dele skoleåret inn i terminer der elevene fordyper seg i færre fag i hver termin. Fag som går over en termin, avsluttes med vurdering etter denne terminen.
– Noen elever vil bruke mer tid enn en termin på enkelte fag, og det skal de få lov til. Det viktigste er at de går ut med en sluttkompetanse, sier Lied.
Utvalget foreslår en større variasjon innen yrkesfagene. Hvert fagområde skal tilpasses den yrkesretningen elevene har valgt. Det betyr for eksempel at det vektes mer på språk innen reiseliv, mens andre yrker har mer behov for realfag.
Ikke råd til å la være
Utvalget er klar på at det kommer til å koste å endre videregående opplæring, men økonomiske analyser viser at det vil koste mer å la være.
– Våre forslag vil føre til økt verdiskaping, færre på trygd, flere fagfolk og ikke minst bedre selvfølelse for den enkelte, avslutter Ragnhild Lied.