– Vold mot kvinner og jenter er det mest motstandsdyktige menneskerettighetsbruddet i verden i dag, sa Unios internasjonale sekretær Liz Helgesen på konferansen «Vold mot kvinner i det globale arbeidslivet – kampen skjer nå!».
FOKUS arrangerte fredag den 6.desember konferansen i samarbeid med Unio, LO og YS. Den er en del av FNs 16-dagerskampanje mot vold mot kvinner. Den årlige kampanjen er en global bevegelse, bestående av mer enn 6000 organisasjoner i 187 land.
Årets hovedtema, stopp vold og trakassering mot kvinner i arbeidslivet, er en direkte oppfølging av at FNs arbeidslivsorganisasjon, ILO, i vår vedtok en helt ny konvensjon om vold og trakassering i arbeidslivet. Den har et sterkt og gjennomgående kjønnsperspektiv. Å stoppe vold og trakassering av kvinner i arbeidslivet er viktig fordi arbeidslivet er en helt sentral arena i folks liv.
Krevende forhandlinger
Liz Helgesen fulgte tett ILO-forhandlingene. Konvensjonen ble vedtatt i juni, men veien fram dit var lang, fortalte hun i sitt innlegg på konferansen.
– Det er ikke ett ord eller én setning som ikke er analysert opp og ned i mente – eller forsøkt erstattet og gitt ny betydning.
ILO er et trepartssystem på linje med det vi har i Norge. Forhandlingene er mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene. Arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden stod ofte ganske langt fra hverandre i disse forhandlingene.
– For eksempel selve tittelen: bekjempelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Gjennom årene forhandlingene og forarbeidet har pågått, har vi stadig kommet tilbake til om vold og trakassering hører sammen eller ikke – og om arbeidsliv er et for vidt begrep. Arbeidsgiversiden hevdet til det kjedsommelige at vold er objektivt og trakassering er subjektivt. Derfor må fenomenene behandles hver for seg. De var også opptatt av at arbeidsplassen er konkret og definerbar, mens arbeidsliv ble for stort og diffust, sa Helgesen.
Arbeidsplass ble for snevert for arbeidstakerne fordi konvensjonen skal gjelde alle arbeidende – også de i uformell sektor, som jobber alene, i private hjem og med «mobilen i lomma»
– Vi ønsket en konvensjon som pekte framover og understøtter de utfordringer vi ser i dag – både nasjonale og internasjonalt. Det er avgjørende å inkludere arbeidsrelaterte oppgaver, konvensjonen skal gjelde alle, sa Helgesen.
Kan bidra til forandring
Hun mener ILO-konvensjonen faktisk kan bidra til et globalt arbeidsliv fritt for vold og trakassering.
– Globale utfordringer krever globale løsninger! Jeg mener faktisk at konvensjonen er det viktigste virkemiddelet vi har! Vi klarte å fylle konvensjonen med et innhold som faktisk bidrar til å endre arbeidsforholdene for kvinner, og den har klare forpliktelser og et bredt nedslagsfelt. Den uttrykker også en forståelse av hvor ødeleggende vold og trakassering er – for den enkelte, for produktivitet, for samfunn og for utvikling, sa Helgesen, som avsluttet med at det nå er opp til FN-landene og ratifisere konvensjonen.
– Det er en seier at vi fikk til en konvensjon. Med implementering i nasjonale lovverk kommer vi enda lenger. Nå er det viktig at norske myndigheter går foran! Dårlige standarder spres fort, mens gode standarder tar tid og etablere. Norge har et ansvar for å implementere og pushe gode standarder, sluttet Liz Helgesen.
Mer om ILO og forhandlingene om konvensjonen finner du her