– I kunnskapsøkonomier, som de nordiske, er det behov for å etablere bedre og mer systematiske ordninger for etter- og videreutdanning. Vår erfaring fra Norge er at vi lykkes bedre med livslang læring når arbeidslivets parter får en sentral rolle, sa Unio-leder Ragnhild Lied da hun innledet på et nordisk seminar om livslang læring i Helsinki.
Hun viste til utviklingen og implementeringen av den nasjonale kompetansepolitiske strategien i Norge, og kom med eksempler fra flere av Unions forbund som på ulike måter bidrar til kompetanseheving og etter- og videreutdanning innenfor sine respektive fagfelt.
– Politikerne har lenge snakket om betydningen av livslang læring, men i løpet av de siste årene er det blitt stadig mer åpenbart hvor viktig kompetansepolitikken er for arbeidslivet vårt og den økonomiske utviklingen. Vi opplever derfor at politikerne nå går fra ord til handling, sa Lied.
En av disse politikerne er Finlands nye utdanningsminister, Li Andersson, som åpnet seminaret. Hun redegjorde for ulike tiltak finske myndigheter ønsker å iverksette.
– Vi ønsker en bredt forankret utdanningsreform som også inkluderer etter- og videreutdanning. Både opposisjonspartiene og arbeidslivets parter må involveres i dette arbeidet understreket Andersson.
Seminaret, som var et felles initiativ fra flere av de nordiske arbeidstakerorganisasjonene, var et sidearrangement til «The European Skills Week» under det finske formannskapet i EU.
Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt der erfaringer fra de nordiske landene ble delt og debattert. Unios fagsjef, Åshild Olaussen, deltok i paneldebatten og trakk blant annet fram høy organisasjonsgrad, sentrale forhandlinger og trepartssamarbeidet som viktige faktorer for å lykkes med kompetansepolitikken i Norge.