Myndighetene må kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann

For å få lik konkurranse i norske farvann og på norsk sokkel, mener Unio at myndighetene må stille krav. Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på linje med landbaserte bransjer.

På fastlandet har man over tid sikret likeverdige konkurransevilkår for arbeidstakerne og virksomhetene gjennom allmengjøring av tariffavtaler.

Så også til sjøs. Fordelene er mange: Det vil ikke lenger lønne seg å bruke bekvemmelighetsflagg, man vil sikre at alle som bidrar til norsk fastlandsøkonomi får norsk lønn og blir beskyttet av norske lover.

Det vil sørge for at vi i mange tiår fremover kan forsyne maritim industri med oppdatert, erfaringsbasert maritim kompetanse.

Handlingsrommet er der, og en rekke viktige kyststater har gjennomført slik regulering uten å ha blitt saksøkt for folkerettslige domstoler eller møtt motstand på annen måte.

Ønsker partsutvalg

– Lønns- og arbeidsforhold i norske farvann handler ikke bare om å ha et ryddig arbeidsliv, det handler også om det grønne skiftet og å ha en god næringspolitikk, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Som hovedorganisasjon er Unio opptatt av den norske modellen – en modell som har gitt oss et land med små forskjeller mellom folk, gode velferdsordninger og høy økonomisk vekst.

Styrken i den norske modellen ligger blant annet i et godt utviklet trepartssamarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.

Unio deltar i mange konstruktive partssammensatte utvalg på en rekke områder i arbeidslivet.

– Vi tar det for gitt at Nærings- og fiskeridepartementet setter ned et partssammensatt utvalg. Det bør se på hvordan handlingsrommet kan fylles og konsekvensene av dette, med hensikt å komme frem til konkrete forslag. Det norske maskinistforbund, Dnmf, må delta i utvalget. Arbeidet bør igangsettes raskt, sier Unios leder Ragnhild Lied.

Det grønne skiftet

Globalisering har så godt som alltid vært en del av arbeidslivet for sjøfolk. Det har ofte vært grunnlaget for vekst og sysselsetting, men også for det motsatte.

Sjøfolk har til fulle fått oppleve hva global konkurranse kan innebære: Tap av arbeidsplasser og press på lønns- og arbeidsvilkår. Sjøfolk har fått oppleve at uttrykket «race to the bottom» er en realitet.

– Dette handler ikke bare om å ha et ryddig arbeidsliv, det handler også om det grønne skiftet og å ha en god næringspolitikk, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Den kompetansen norske sjøfolk besitter er viktig for hele det maritime miljøet. Unio mener det er uforståelig og uforsvarlig at ikke myndighetene tidligere har tatt et større ansvar for å sikre at norske sjøfolk i større grad bemanner norske skip i norsk farvann. Dette trengs for å opprettholde og videreutvikle fagmiljøene som kan gjøre det attraktivt for norsk ungdom å satse på en karriere til sjøs.

Virkemidler

– Vi er tilfredse med at utredningen konkluderer med at Norge har en vid folkerettslig adgang til å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, sier fagsjef i Unio, advokat Henrik Dahle.

I anmodningsvedtak nr. 1101 (2016–2017) har Stortinget bedt regjeringen om å utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen klargjør kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel, uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet. Det er internasjonalt.

– Vi er tilfredse med at utredningen konkluderer med at Norge har en vid folkerettslig adgang til å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, sier fagsjef i Unio, advokat Henrik Dahle.

Nå er det opp til regjeringen å følge opp utredningene. Unio skriver i en høringsuttalelse at vi støtter forslaget om innføring av en rammelov som det beste virkemidlet.

– For å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdig med vilkår norske arbeidstakere har, og for å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.

En rammelov vil hjemle nødvendige forskrifter som dekker alle de forskjellige rettsområdene som norske vilkår omfatter. Videre har de enkelte virkemidler forskjellig hjemmelsbakgrunn ettersom de er privatrettslige, tariffmessige eller offentligrettslige.

Vi mener det er grunn til å ta i bruk de fleste av disse virkemidlene, og at dette gjøres best gjennom en rammelov.

Det norske maskinistforbund (Dnmf), som organiserer maskinistene, er tilsluttet oss. Unio støtter også høringsuttalelsen til Det norske maskinistforbund.

 

Les også at Dnmf ikke støtter NIS-skip langs vår kyst.

Les også om hvordan Hurtigruta vil endre seilingene sine, leder i Klassekampen.