– ILO viser vei de neste 100 årene. Det er en aktuell og sterk organisasjon som til tross for uenigheter og ulike kulturer klarer å bli enige om en konvensjon mot vold og trakassering. Nå handler det om at landene må ratifisere avtalen og her bør Norge være et forbilde, så kommer forhåpentligvis andre land etter.
Det sier Genèveskole-elevene Anette Sandvær og Eivind Johansson. Anette er lærer og til høsten fylkesstyremedlem i Oslo for Utdanningsforbundet, Eivind er tillitsvalgt i Handel og kontor.
Elevene på Genèveskolen kommer fra de nordiske landene og følger ILO-konferansen hvert år. I år var Anette og Eivind blant de heldige som ble plukket ut til å delta. De har fulgt forhandlingene om konvensjonen mot vold og trakassering i arbeidslivet.
– Det var veldig spesielt å se Afrika-delegasjonen som jubla helt vilt – det viser så tydelig hvor viktig denne konvensjonen er, sier Anette.
– Det er rått – fra de første dagene hvor vi hang så etter og det gikk så trått, og til å se i dag at vi kom i mål. Det er nokså rørende, sier Eivind.
– Vi har fulgt alle detaljer og kjenner vi har vært både sure, oppgitte og glade. Jeg har fått større forståelse for hvorfor noen ting er så viktige å kjempe for – for eksempel at uformell sektor må med og at kvinner må ha ekstra beskyttelse, sier Anette.
De har fått være med på formøtene til arbeidstakerdelegasjonen.
– Det har vært spennende å se hvordan de legger strategier, men selve arbeidsformen er ikke ukjent for meg. Dette er godt, gammeldags organisasjonsarbeid. Men selvsagt i mye større skala enn jeg er vant med. Det mest lærerike er kanskje de uformelle samtalene vi har hatt med de nordiske delegatene – spesielt med Liz som er så kunnskapsrik og har sittet så tett på forhandlingene, sier Anette.
Det har vært lange dager – fra morgen til kveld. De har fulgt arbeidstakersiden, men også møtt representanter fra myndighetsiden og arbeidsgiverne.
– Vi forstår mer hvordan trepartssamarbeidet fungerer internasjonalt. Det er imponerende hvordan det kan fungere så godt med så vidt forskjellige mennesker.
Tekstlinje for tekstlinje i de ulike artiklene er gått igjennom disse to ukene, og ofte er ord flyttet og nyansert.
– Det er politisk spill og drama hele veien selv om man har brukt timer på å flytte på ord i teksten. Det er spesielt interessant å se hvordan land møtes og snakker sammen, for eksempel hvordan Frankrike snakker på vegne av EU og Uganda for Afrika – noe som gjør det hele enklere. Det er også interessant å merke seg hvor stor innvirkning personligheten til de forskjellige talspersonene har.
Begge er fast bestemt på å fronte ILO i alle sammenhenger de kan når de er tilbake i Norge.
– I Norge er vi så heldige at vi har en god velfungerende velferdsstat. Men reglene vi har for et godt arbeidsliv kommer fra et sted. De kommer fra ILO; blant annet forbudet mot barnearbeid og diskriminering, og retten til å organisere seg og drive forhandlinger. Det kommer alt sammen herfra, slutter de to.
.