I nesten to uker har forhandlingene pågått om en ILO-konvensjon mot vold og trakassering i arbeidslivet. Fredag skal konvensjonen vedtas, men detaljene er ikke klare enda. De viktigste strids-temaene er hvor langt arbeidsgiveransvaret skal strekkes, hvem skal den egentlig gjelde for og hva er egentlig en arbeidsplass.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO er 100 år i år. Den består av myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner fra 187 medlemsland. ILO er den viktigste internasjonale arenaen for fastsettelse av regler i arbeidslivet, der konvensjoner er det mest forpliktende. Det er en konvensjon partene nå forhandler om – en konvensjon som følges av en anbefaling, altså en forklarende tekst – som kommer med mer konkrete forslag til hvordan konvensjonen kan følges opp.
Internasjonal sekretær Liz Helgesen i Unio er koordinator for arbeidstakersiden i de nordiske landene, og har i to år vært aktiv i forhandlingene. Nå er hun optimistisk til at ILO lander en konvensjon.
– Det har gått bra framover de siste dagene. Til tross for mange og vanskelige diskusjoner er vi i rute nå, sier hun lettet.
Forhandlingene startet for fullt i fjor. Da var avstanden stor og temaene så utfordrende at det gjenstod mer enn en tredjedel av forhandlingsteksten da tida var ute. I tillegg skapte listen over arbeidslivets mest utsatte grupper mye turbulens. Det er godt dokumentert at LHBTI- personer er særlig utsatt for vold og trakassering, men en eksplisitt referanse til gruppen fikk flere land til å se rødt. Myndighetsrepresentanter fra flere land valgte følgelig og forlate forhandlingsbordet. I år ser det ut til at partene har kommet fram til en tekst som referer til menneskerettigheter og annen internasjonal lovverk som sikrer mot diskriminering i arbeidslivet.
Årets forhandlinger har hatt sine små og store drama, men de fleste konflikttemaer ser ut til å lande. Fortsatt pågår det nitide forhandlinger der tekstlinje for tekstlinje gjennomgås.
– Vi håper å feire på fredag, men som i alle forhandlinger; ingenting er klart før alt er klart, og en vet jo aldri hvordan stemmegivningen ender. Men jeg er optimist, sier Liz Helgesen.
Les våre to artikler fra den første forhandlingsuken:
– Nå har ILO en historisk sjanse
Orienterte om ILO-forhandlingene i Geneve