Vi får mange spørsmål om hvordan det går i meklingene, både i stat og kommuner, men det er ikke mye annet vi kan si, enn at “arbeidet pågår for å finne en løsning”. DET er det mange som synes er rart, men det har sin grunn.
– Hvor får vi info om hvordan det går med lønnsforhandlingene? Ingenting her og ingenting på Unios nettsider. Skal vi være engasjert i streiken – eller ?
– Nær løsning – eller krise? Ikke akkurat motiverende med hemmelighetskremmeri.
– Blir det streik ?
Det er noen reaksjoner vi får, mens det pågår mekling både i staten og i kommunene for Unios medlemmer, med frist natt til fredag.
Loven påbyr å holde munn
Dessverre kan vi ikke hjelpe med å slukke all informasjonstørsten.
Grunnen til det er bestemmelsene om taushetsplikt i arbeidstvistloven, paragraf 23. Loven gjelder også for meklinger etter tjenestetvistloven, altså både for kommuneansatte og statsansatte som omfattes av mekling nå. Når det er mekling, så blir arbeidsgivernes og arbeidstakernes representanter i lønnsforhandlinger, såvel som Riksmeklerens representanter og myndigheter, pålagt taushet om meklingen. Dette skjer fra de møtes hos Riksmekleren, etter brudd i ordinære lønnsforhandlinger. For Unios grupper i mekling skjedde det da de troppet opp hos Riksmekleren 2. mai.
Fra da av er det Riksmekleren som uttaler seg om situasjonen, helt til det blir en løsning, enighet eller brudd.
Skal gi partene frihet
Begrunnelsen for den strenge og omfattende taushetsplikten er nettopp at partene skal kunne ha tillit til at det som forhandles under mekling forblir fortrolig.
Riksmeklerens oppgave er å jobbe for å unngå streik.
“Taushetsplikten bør etter meklingsinstitusjonens syn håndheves effektivt, da slike utspill umiddelbart kan sette meklingen i fare, og derved vanskeliggjøre mulighetene for å finne frem til en minnelig løsning som sikrer arbeidsfreden.” skriver Riksmekleren på sine nettsider.
Vi andre står på gangen
Taushetsplikten under mekling betyr at det bare er de som deltar som parter har adgang til meklingsmøtene. Det inkluderer også de som opptrer på vegne av parter, eller som rådgivere for parter i meklingen, samt meklingsinstitusjonens medarbeidere. Altså alle de som har adgang til opplysningene som deles i meklingene. Taushetsplikten er nemlig ikke begrenset til meklingsmøtene.
Taushetsplikten omfatter alle typer meklingsaktiviteter fra første kontakt, til meklingen er avsluttet. Det vil si alt som ble sagt og delt fra 2. mai i år for vår del. Taushetsplikten omfatter alle som har deltatt i meklingen uansett hvor lenge de har deltatt i meklingen eller på hvilken måte, enten det er ved fysisk tilstedeværelse i meklingslokalene eller for eksempel på telefon eller elektronisk kommunikasjon.