Revidert nasjonalbudsjett 2019: Konjunkturoppgangen fortsetter i moderat tempo

Regjeringen bruker flere milliarder flere oljekroner, til tross for at økonomien går bedre. Både økte petroleumsinvesteringer og økte investeringer i fastlandsbedriftene bidrar til oppgangen i norsk økonomi. Lavere boligbygging trekker noe ned. Det viser de siste tallene i revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen presenterte tirsdag.

Konjunkturoppgangen fortsetter i et moderat tempo, svakt over trendvekst de to siste årene.

Husholdningenes etterspørsel ventes å moderere oppgangen.

Regjeringen anslår at veksten i verdiskapningen – fastlands-BNP – i år blir 2,7 prosent, noe som er klart høyere enn det siste anslaget på 2,4 prosent fra Statistisk sentralbyrå. De siste tallene for den sesongjusterte AKU-ledigheten er på 3,8 pst, det samme som for ett år siden. Aku er arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå.

Sprikende ledighets- og sysselsettingstall

Den registrerte ledigheten (NAV) er den laveste på 10 år.

Det vil si 2,2 prosent i april 2019. AKU-ledigheten derimot viser ikke en tilsvarende nedgang. Her viser tallene at ledigheten har ligget på om lag 3,8 prosent de siste 2 årene.

Regjeringen anslår nivået i år til 3,7 prosent, tilsvarende 104 000 helt arbeidsledige. For neste år er anslaget 3,6 prosent.

Her er regjeringen mer optimistisk enn de fleste andre prognosemakere.

Nedgang i arbeidsstyrken påvirker sysselsettingsandelen

Sysselsettingsveksten er for svak til å få arbeidsledigheten målt ved AKU ned, og en stor del av de nye arbeidsplassene kommer i bygg og anlegg og utleievirkomhet der useriøsiteten er stor.

I følge AKU har sysselsettingen gått ned de siste to kvartalene, det er en annen historie enn den regjeringen forteller hvor «Sysselsettingen øker markert».

Regjeringens anslag for sysselsettingsveksten i 2019 er 1,4 prosent, som er noe over anslagene til både SSB og Norges Bank, samt regjeringens eget anslag i nasjonalbudsjettet.

Regjeringen skriver også at sysselsettingsandelen øker – målt i forhold til 1. kvartal i fjor, mens AKU viser at sysselsettingsandelen har gått ned de siste to kvartalene. Andelen sysselsatte ligger nå på samme nivå som for to år siden.

Nedgang i arbeidsstyrken det siste halvåret gjør at sysselsettingsanden ikke har gått ytterligere ned.

Vekstanslag for norsk økonomi i 2019:

Nasjonalbudsjettet (okt 2019)SSB (mars 2019)Revidert (mai 2019)
BNP Fastlands-Norge2,72,42,7
Privat konsum2,92,22,3
Petroleumsinvesteringer8,312,913,0
Sysselsatte personer1,31,21,4
AKU-ledighet, nivå3,73,73,7
Årslønn3 ¼3,33,2
KPI1,52,32,3
Reallønnsvekst1 ¾1,00,9

Bruker flere milliarder nye oljekroner til nye utgifter

Revidert budsjett skal være en «revisjon» av årets budsjett. Regjeringen sier det går bedre i norsk økonomi. Likevel øker den oljepengebruken med flere milliarder kroner for å få penger til nye satsinger.

Samlet øker regjeringen oljepengebruken med 6,8 mrd. kroner. Det er «vanlig» å akseptere at en reduksjon i såkalte strukturelle skatter og avgifter kan erstattes med økt oljepengebruk. Det er fordi en reduksjon i strukturelle skatter er et uttrykk for at det går dårligere i norsk økonomi.

Derfor skal en kunne bruke mer oljepenger. Dette forklarer 3,3 milliarder kroner av den økte oljepengebruken.

Det kan diskuteres om reduksjonen i strukturelle skatter og avgifter denne gangen er et uttrykk for at det går dårligere i norsk økonomi når 3 av de 3,3 milliardene skyldes lavere avgifter fordi vi kjøper flere el-biler istedenfor fossilbiler.

Resten av økningen i oljepengebruken skyldes økte utgifter. Regnestykket ser slik ut:

Brutto økte utgifter i Revidert budsjett8,9 mrd.
Økte utgifter etter salderingen (før revidert nasjonalbudsjett)0,3 mrd.
Reduserte skatter, kvoter, klima etc.0,3 mrd.
– Brutto reduserte utgifter (mye regelstyrte eller bevilgninger som ikke brukes/forskyves)-3,4 mrd.
– Reduserte utgifter i Folketrygden, som arbeidsavklaringspenger (regelstyrte)-2,6 mrd.
= Økt oljepengebruk utenom strukturelle skatter3,5 mrd.
+ Økt oljepengebruk for å kompensere for reduksjon i strukturelle skatter3,3 mrd.
= Samlet økning i oljepengebruken6,8 mrd.

I beste fall kan vi si at Revidert budsjett øker oljepengebruken «uten en god grunn» med 3,5 mrd. når vi holder reduksjonen i de strukturelle skattene utenom.

I verste fall kan vi si at store deler av reduksjonen i de strukturelle skattene ikke er «strukturelle»,fordi de forklares med at folk kjøper el-bil istedenfor fossilbil,

Det har ikke noe med dårligere tider og redusert skatteinngang å gjøre.

Videre kan vi si at en del av brutto utgiftsreduksjoner og reduksjonene i folketrygdens utgifter er regelstyrte ordninger hvor en reduksjon ikke «automatisk» bør gi grunnlag for å øke utgiftene på andre områder.

Tar vi alle disse hensynene med i vurderingen, øker oljepengebruken «uten en god grunn» faretruende nær de 6,8 mrd. kroner som det strukturelle oljekorrigerte underskuddet øker med.

Satsingene i revidert nasjonalbudsjett RNB er listet opp i Prop.114 S.

Her er noen av de viktigste satsingene:

  • Riksveiinvesteringer 900 millioner kroner
  • Mva. kompensasjon kommuner og fylkeskommuner 800 millioner kroner
  • KNM Helge Ingstad 700 m illioner kroner
  • Avlingsskader etter tørkesommeren ifjor, 500 millioner kroner
  • Klima 300 millioner kroner
  • Økt jernbanevedlikehold 400 millioner kroner
  • Politiet og PST 300 millioner kroner (bl.a. til å utsette gevinstuttak knyttet til politireformen)
  • Statsbygg 300 millioner kroner
  • Barnevernet 300 millioner kroner
  • Nedbetaling av bompengegjeld 200 millioner kroner
  • Mva komp idrettsbygg mv 0,1 milliard kroner
  • 900 heldøgns omsorgsplasser 78 millioner kroner
  • Bredbånd 50 millioner kroner
  • Lærerrekruttering 10 millioner kroner
  • Opprettholde regionale kontorer under Veterinærinstituttet 30 millioner kroner
  • Momsfritak for e-tidsskrifter og e-bøker fra 1. juli 2019
  • 100 nye studieplasser 24 millioner kroner

 

Les hele kommentaren her