Regjeringen bruker flere milliarder flere oljekroner, til tross for at økonomien går bedre. Både økte petroleumsinvesteringer og økte investeringer i fastlandsbedriftene bidrar til oppgangen i norsk økonomi. Lavere boligbygging trekker noe ned. Det viser de siste tallene i revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen presenterte tirsdag.
Konjunkturoppgangen fortsetter i et moderat tempo, svakt over trendvekst de to siste årene.
Husholdningenes etterspørsel ventes å moderere oppgangen.
Regjeringen anslår at veksten i verdiskapningen – fastlands-BNP – i år blir 2,7 prosent, noe som er klart høyere enn det siste anslaget på 2,4 prosent fra Statistisk sentralbyrå. De siste tallene for den sesongjusterte AKU-ledigheten er på 3,8 pst, det samme som for ett år siden. Aku er arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå.
Sprikende ledighets- og sysselsettingstall
Den registrerte ledigheten (NAV) er den laveste på 10 år.
Det vil si 2,2 prosent i april 2019. AKU-ledigheten derimot viser ikke en tilsvarende nedgang. Her viser tallene at ledigheten har ligget på om lag 3,8 prosent de siste 2 årene.
Regjeringen anslår nivået i år til 3,7 prosent, tilsvarende 104 000 helt arbeidsledige. For neste år er anslaget 3,6 prosent.
Her er regjeringen mer optimistisk enn de fleste andre prognosemakere.
Nedgang i arbeidsstyrken påvirker sysselsettingsandelen
Sysselsettingsveksten er for svak til å få arbeidsledigheten målt ved AKU ned, og en stor del av de nye arbeidsplassene kommer i bygg og anlegg og utleievirkomhet der useriøsiteten er stor.
I følge AKU har sysselsettingen gått ned de siste to kvartalene, det er en annen historie enn den regjeringen forteller hvor «Sysselsettingen øker markert».
Regjeringens anslag for sysselsettingsveksten i 2019 er 1,4 prosent, som er noe over anslagene til både SSB og Norges Bank, samt regjeringens eget anslag i nasjonalbudsjettet.
Regjeringen skriver også at sysselsettingsandelen øker – målt i forhold til 1. kvartal i fjor, mens AKU viser at sysselsettingsandelen har gått ned de siste to kvartalene. Andelen sysselsatte ligger nå på samme nivå som for to år siden.
Nedgang i arbeidsstyrken det siste halvåret gjør at sysselsettingsanden ikke har gått ytterligere ned.
Vekstanslag for norsk økonomi i 2019:
| Nasjonalbudsjettet (okt 2019) | SSB (mars 2019) | Revidert (mai 2019) | |
| BNP Fastlands-Norge | 2,7 | 2,4 | 2,7 |
| Privat konsum | 2,9 | 2,2 | 2,3 |
| Petroleumsinvesteringer | 8,3 | 12,9 | 13,0 |
| Sysselsatte personer | 1,3 | 1,2 | 1,4 |
| AKU-ledighet, nivå | 3,7 | 3,7 | 3,7 |
| Årslønn | 3 ¼ | 3,3 | 3,2 |
| KPI | 1,5 | 2,3 | 2,3 |
| Reallønnsvekst | 1 ¾ | 1,0 | 0,9 |
Bruker flere milliarder nye oljekroner til nye utgifter
Revidert budsjett skal være en «revisjon» av årets budsjett. Regjeringen sier det går bedre i norsk økonomi. Likevel øker den oljepengebruken med flere milliarder kroner for å få penger til nye satsinger.
Samlet øker regjeringen oljepengebruken med 6,8 mrd. kroner. Det er «vanlig» å akseptere at en reduksjon i såkalte strukturelle skatter og avgifter kan erstattes med økt oljepengebruk. Det er fordi en reduksjon i strukturelle skatter er et uttrykk for at det går dårligere i norsk økonomi.
Derfor skal en kunne bruke mer oljepenger. Dette forklarer 3,3 milliarder kroner av den økte oljepengebruken.
Det kan diskuteres om reduksjonen i strukturelle skatter og avgifter denne gangen er et uttrykk for at det går dårligere i norsk økonomi når 3 av de 3,3 milliardene skyldes lavere avgifter fordi vi kjøper flere el-biler istedenfor fossilbiler.
Resten av økningen i oljepengebruken skyldes økte utgifter. Regnestykket ser slik ut:
| Brutto økte utgifter i Revidert budsjett | 8,9 mrd. |
| Økte utgifter etter salderingen (før revidert nasjonalbudsjett) | 0,3 mrd. |
| Reduserte skatter, kvoter, klima etc. | 0,3 mrd. |
| – Brutto reduserte utgifter (mye regelstyrte eller bevilgninger som ikke brukes/forskyves) | -3,4 mrd. |
| – Reduserte utgifter i Folketrygden, som arbeidsavklaringspenger (regelstyrte) | -2,6 mrd. |
| = Økt oljepengebruk utenom strukturelle skatter | 3,5 mrd. |
| + Økt oljepengebruk for å kompensere for reduksjon i strukturelle skatter | 3,3 mrd. |
| = Samlet økning i oljepengebruken | 6,8 mrd. |
I beste fall kan vi si at Revidert budsjett øker oljepengebruken «uten en god grunn» med 3,5 mrd. når vi holder reduksjonen i de strukturelle skattene utenom.
I verste fall kan vi si at store deler av reduksjonen i de strukturelle skattene ikke er «strukturelle»,fordi de forklares med at folk kjøper el-bil istedenfor fossilbil,
Det har ikke noe med dårligere tider og redusert skatteinngang å gjøre.
Videre kan vi si at en del av brutto utgiftsreduksjoner og reduksjonene i folketrygdens utgifter er regelstyrte ordninger hvor en reduksjon ikke «automatisk» bør gi grunnlag for å øke utgiftene på andre områder.
Tar vi alle disse hensynene med i vurderingen, øker oljepengebruken «uten en god grunn» faretruende nær de 6,8 mrd. kroner som det strukturelle oljekorrigerte underskuddet øker med.
Satsingene i revidert nasjonalbudsjett RNB er listet opp i Prop.114 S.
Her er noen av de viktigste satsingene:
- Riksveiinvesteringer 900 millioner kroner
- Mva. kompensasjon kommuner og fylkeskommuner 800 millioner kroner
- KNM Helge Ingstad 700 m illioner kroner
- Avlingsskader etter tørkesommeren ifjor, 500 millioner kroner
- Klima 300 millioner kroner
- Økt jernbanevedlikehold 400 millioner kroner
- Politiet og PST 300 millioner kroner (bl.a. til å utsette gevinstuttak knyttet til politireformen)
- Statsbygg 300 millioner kroner
- Barnevernet 300 millioner kroner
- Nedbetaling av bompengegjeld 200 millioner kroner
- Mva komp idrettsbygg mv 0,1 milliard kroner
- 900 heldøgns omsorgsplasser 78 millioner kroner
- Bredbånd 50 millioner kroner
- Lærerrekruttering 10 millioner kroner
- Opprettholde regionale kontorer under Veterinærinstituttet 30 millioner kroner
- Momsfritak for e-tidsskrifter og e-bøker fra 1. juli 2019
- 100 nye studieplasser 24 millioner kroner