Unio kommune fant ikke en forhandlingsløsning med KS i årets mellomoppgjør. Grunnen til bruddet er at den største gruppen med høyere utdanning, lærerne, får langt mindre enn andre grupper. Oppgjøret går nå til mekling. Her er svar på noen av spørsmålene.
Hvorfor kunne ikke Unio kommune godta tilbudet fra KS?
Tilbudet fra KS for stillinger med 3- og 4-årig høgskoleutdanning, blant annet sykepleiere og barnehagelærere, er i tråd med Unios krav og hva Unio over tid har arbeidet for. Men selv om tilbudet var godt for noen av Unios grupper, var det for dårlig for lærere med lang utdanning. KS sitt tilbud til lærerne som gruppe ligger under ramma for frontfaget, og betydelig lavere enn det andre grupper fikk. Frontfagets ramme er i år på 3,2 prosent. KS sitt tilbud til lærerne har en ramme på 3,03 prosent, mens kommunesektoren samlet har fått en ramme på 3,25 prosent. Så selv om tilbudet til stillingene med 3- og 4-årig høgskoleutdanning var i tråd med Unios krav, mente Unio kommune at tilbudet til alle Unios medlemsgrupper samlet sett ikke var akseptabelt.
Er det uenighet mellom organisasjonene i Unio kommune nå?
Det var uenighet om tilbudet til KS skulle godtas, Norsk Sykepleierforbund og flere andre stemte ja, mens Utdanningsforbundet og Forskerforbundet stemte nei.
Resultatet i Unios forhandlingsutvalget ble ni mot sju for et nei.
Forbundene er enige om at det er to store utfordringer som begge må løses i dette oppgjøret; lønnsnivået til de kvinnedominerte høyskolegruppene og lønnsutviklingen til lærere som underviser i grunnskolen og videregående skole. Vi står sammen om at alle med høyere utdanning må ha et løft. Alle er veldig glade for at de med 3- og 4-årig høyskoleutdanning fikk et godt tilbud, men alle er også misfornøyd med at lærerne fikk et så dårlig tilbud.
Hvor langt sto partene, Unio og KS, fra hverandre?
Det er helt i tråd med Unios krav at KS løfter de kvinnedominerte høyskolegruppene. Men da det endelige tilbudet fra KS kom og vi så at lærerne ble liggende langt under frontfaget, var det umulig for oss å godta det. «Skal kommunene rekruttere og beholde lærere, må de ha samme lønnsvekst som andre grupper», sa Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio kommune, etter bruddet.
Hva er egentlig frontfaget og hvorfor er det så viktig å få like mye som det?
Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at det samlede økonomiske resultatet i disse forhandlingene lager en norm som etterfølgende tariffområder stort sett følger. Frontfaget har i år en ramme på 3,2 prosent. Unio er imidlertid tydelig på at selv om frontfaget er en norm, er det ikke en fasit for hvert enkelt av de påfølgende tariffoppgjørene, og at partene i andre tariffområder – som i offentlig sektor, som er en kvinnedominert og høyt utdannet sektor – selv må bestemme innretningen på oppgjørene sine.
Hvorfor måtte Unio si nei til nesten 50 000 kroner i lønnstillegg til høgskolegruppene, blant annet sykepleiere og barnehagelærere?
Se første svar.
Hvor mye mindre fikk de langtidsutdannede lærerne tilbud om?
Se første svar.
Både Unio og KS mener jo at det er stor sykepleiermangel i kommunene. Var det ikke da riktig med et lønnsløft?
Se svar 1 og 2.
Hvilken betydning kan det få at LO og YS har godtatt en avtale med KS?
KS kan ikke gå tilbake på avtalen de har inngått med LO og YS, så en mekling mellom Unio og KS kan ikke endre på de allerede inngåtte avtalene med LO og YS. Det betyr at et eventuelt meklingsresultat må være noe som kommer i tillegg til de avtalene som er inngått.
Hvilke muligheter er det for å finne en løsning i meklingen?
Det er alltid en mulighet for å finne løsninger. Vi går inn i meklingen med mål om å få til en løsning som er akseptabel for alle parter, og håper på hjelp fra Riksmekleren til å finne en slik løsning.
Hva skjer om partene ikke finner en løsning i mekling?
Da blir det streik.