– KS skal ikke lykkes i splitt- og hersk-politikken sin

– Prøver KS å sette sykepleierne opp mot lærerne? Det kan virke sånn, men jeg håper de ikke lykkes, sier Lise Beathe Hov.

Hun er nå heltidstilitsvalgt for Utdanningsforbundet i Hedmark, men tilbake i jobben som barnehagelærer ville hun tjent mye på det tilbudet KS ga i kommuneoppgjøret.

Det som Unio sa nei til, på grunn av dårlig tilbud fra KS til andre grupper.

Det var da Lise Beathe Hov leste hva arbeidsgiverorganisasjonen KS på vegne av norske kommuner skrev på nettsidene sine om tilbudet til kommuneansatte, at hun reagerte umiddelbart.

Der KS mente de hadde gitt “et meget godt oppgjør for alle ansattgrupper i kommunal sektor” viser Unios beregninger noe annet.

Klart under frontfaget

Fylkeskommunene, som ikke har helsearbeidere av betydning, fikk et tilbud om et lønnsoppgjør på om lag 3,0 prosent.

Fylkeskommunene med videregående skoler – og den klart største andelen av langtidsutdannede i skolen – kommer dermed ut med en klart lavere ramme, til tross for at finansieringen bygger på de samme økonomiske forutsetningene fra Stortingets side.

– Det dreier seg om de som har mer enn 3 og 4 års utdanning: adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning, forklarer Hov.

De har fått en dårligere lønnsutvikling siden lærerne ble overført fra staten til KS. KS har i sin pressemelding lagt vekt på de med 3 og 4 år som får en god økning.

– De setter den gruppen opp mot dem med mer enn 4 års utdanning. Vi har nok sett denne strategien fra KS før,  men jeg syns det blir veldig tydelig nå med pressemeldingen fra KS, sier Lise Beathe Hov i Utdanningsforbundet i Hedmark.

Tillegg kan også gis i lokale lønnsforhandlinger.