– Jeg er enormt skuffet over at vi ikke klarte å berge i land KS-oppgjøret denne gangen, sier forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio.
Rønning-Aaby har fulgt kommunesektoren tett i snart 30 år, fra ulike posisjoner.
– I årets oppgjør har vi i Unio vært tydelige på at kommunene har to, store utfordringer som må løses i dette tariffoppgjøret. Den ene er lønnsnivået for de kvinnedominerte høyskolegruppene, særlig i primærhelsetjenesten. Den andre er lønnsutviklingen for ansatte som underviser i grunnskolen og videregående skole, minner Rønning-Aaby om.
Forbundene i Unio har vært enige om dette før lønnsforhandlingene.
Store forskjeller
Det er helt i tråd med Unios krav at KS løfter de kvinnedominerte høyskolegruppene. For primærkommunene er årets lønnsoppgjør med LO og YS høyere enn frontfaget og utgjør minst 3,3 prosent.
Hvor mye det blir, kommer an på lokale forhandlingsresultater senere.
Fylkeskommunene uten helsearbeidere av betydning, har fått et lønnsoppgjør på om lag 3,0 prosent. Det er klart under frontfaget (avhenger også av senere lokale forhandlinger). Fylkeskommunene med videregående skoler – og med den klart største andelen av dem med lang utdanning i skolen – kommer ut med en klart lavere ramme.
Det, til tross for at finansieringen bygger på de samme økonomiske forutsetningene fra Stortingets side.
– Unio hadde klare forventninger til at KS ville vektlegge dette. Men forhandlingsledelsen i KS lyttet ikke og det beklager jeg sterkt, sier Unios forhandlingssjef.
Nedprioritering
At KS nedprioriterer undervisningsstillinger har gitt en varig, lav lønnsutvikling. Siden KS tok over forhandlingsansvaret i 2004, utgjør dette mer enn resultatene av 2–3 lønnsoppgjør, sammenlignet med KS-området for øvrig. En gjentagelse av dette i 2019 var ikke mulig å bære for de forbundene som representerer disse medlemmene i Unio, og som utgjør majoriteten av Unios medlemsmasse i kommunene.
– Vi har ikke oppfattet at den politiske ledelsen i KS har ønsket en streik i grunn- og videregående skole foran et lokalvalg, og som særlig vil ramme avgangskullene i videregående skole. De står foran avsluttende eksamener i slutten av mai og juni, sier Klemet Rønning-Aaby i Unio.
KS-oppgjøret i 2019 og framover
Unios forhandlingssjef mener KS bare har gjort halve jobben og at kommunenes interesseorganisasjon på nytt dokumenterer manglende evne og vilje til å ivareta langtidsutdannede i skolen.
– Dette er stikk i strid med behovene for skoleverket. Dette er et hovedproblem i meklingen, og vil kunne medføre store utfordringer for partene i kommunesektoren framover, sier Klemet Rønning-Aaby.
Les også hva en lokaltillitsvalgt mener