Unio-leder Ragnhild Lied mener det nå er på høy tid å endre sammensetningen i Rikslønnsnemnda. – Denne saken illustrerer at Rikslønnsnemnda er arbeidsgivernes verktøy for å få gjennom sine krav. NHO og LO sitter som voktere i Rikslønnsnemnda på det de selv er blitt enige om, sier Unio-lederen.
I fjor høst gikk sykepleierne til streik med krav om at sykepleiere i private institusjoner, som kommunene har ansvar for, skulle ha samme lønn og tariffstige som i det offentlige.
NHO svarte med å true med lockout og utestenge drøyt 500 sykepleiere fra arbeidet, noe som førte til at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ikke hadde annet valg enn å avbryte streiken med tvungen lønnsnemnd. Saken gikk dermed videre til Rikslønnsnemnda der LO og NHO er faste medlemmer og representerer hele arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.
Både Unio, YS og Akademikerne mener Rikslønnsnemndas sammensetning bør endres, og har fremmet et krav om dette til Arbeids- og sosialdepartementet.
LO og NHO hadde forhandlet seg ferdig da NSF satte seg ved forhandlingsbordet med NHO. Sykepleierne i NHO-bedriftene er de lavest lønte, og NSF ville naturlig nok heve deres lønn uten å sprenge rammene for frontfaget.
– Når Rikslønnsnemnda påtvinger NSF det samme resultatet som LO og NHO er enige om, er det ei innskrenking av forhandlingsretten, streikeretten og organisasjonsfriheten. NSF var ikke part i forhandlingene mellom LO og NHO, men blir pålagt å følge deres tariffavtale når det gjelder både ramme og profil, sier Lied.
Rikslønnsnemndas egne nettsider fastslår at «Rikslønnsnemnda skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ».
– Rikslønnsnemnda er ikke det upartiske og objektive organet det burde være og etter loven skal være. Når LO og NHO er de eneste som får være faste medlemmer år etter år, går det ut over nemdas troverdighet, sier Lied.
Hun mener dette særlig gjelder der LO som en av partene har inngått en avtale for sine medlemmer, skal være med å bestemme resultatet for andre arbeidstakerorganisasjoner.
– Det er innlysende at LO ikke kan gå inn for noe annet enn det de har avtalt for egne medlemmer. Tilliten til dette systemet er sterkt svekket. Rikslønnsnemnda framstår som en forsvarer av et forelda og urettferdig system som gir en urimelig konkurransefordel, sier Lied, og legger til:
– I dette konkrete tilfellet er resultatet at NHOs bruk av lockout med påfølgende rikslønnsnemd sikrer et konkurransefortrinn i den kommersielle delen av helsetjenestene.
Klassekampen har plukket opp denne saken. Den kan du lese her (betalingsmur)