Hvordan kan vi sikre at vi får en etter- og videreutdanningsreform som treffer hele arbeidslivet, også de med høyere utdanning? Det var spørsmålet da Unio inviterte til debatt i Arendal i dag. – Dette må bli et spleiselag mellom arbeidsgiver, stat og arbeidstaker. Et veldig godt eksempel er etter- og videreutdanningen av lærerne, sa Unio-leder Ragnhild Lied.
Solberg-regjeringen har et høyt fokus på utdanning av de som er utenfor arbeidslivet, men hva med de som har en lang utdannelse, og som trenger kompetanseheving, spurte møteleder Aslak Bonde. Statssekretær Atle Simonsen (FrP) i Kunnskapsdepartementet innrømmet at det er et problem, men at det er «et kostnadsspørsmål».
– Det vanskeligste med kompetansereformen er finansieringen, sa han.
Forsker Audun Gleinsvik i Proba Samfunnsanalyse har skrevet rapporten «Modeller for etterutdanningsreform» for Unio.
– Det er solid støtte for at utdanning gir positive ringvirkninger for økonomi, helse, samfunnsøkonomi og yrkesdeltakelse. Den største effekten av etter- og videreutdanning er nok det siste. Både arbeidsgiver, enkeltindivid og samfunnet har fordeler av å investere i økt kompetanse. Det er et argument for at alle tre skal spleise på finansieringen, sa han.
Unio-lederen sa at det er viktig å heve kompetansen til de som faller utenfor, men at regjeringen har for lite fokus på kompetanseheving av kunnskapsarbeideren.
– Vi klarer ikke utvikle kunnskapssamfunnet uten å utvikle kunnskapsarbeideren. Det er kun 40 prosent av virksomhetene som har en plan for etter- og videreutdanning for sine ansatte. I Sverige er tallet 65 prosent. Det er bekymringsfullt, understreket Ragnhild Lied.
Rapporten fra Proba kan du lese her