Norske myndigheter blir hvert fjerde år bedt om å rapportere til FN om menneskerettighetssituasjonen i Norge. Fredag møtte Unio utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide på et innspillsmøte der Unio særlig vektla betydningen av ytringsfrihet i offentlig sektor.
– Unios medlemmer møter folk i alle livets faser. Vi har førstehåndskjennskap til feltet. Det er derfor viktig at fagfolk våger å si ifra når noe er galt, sa Ann Mari Milo Lorentzen i sitt innlegg på innspillsmøtet fredag med ulike fagmiljø og institusjoner, som alle jobber med områder hvor menneskerettighetene utsettes for press. Lorentzen er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og vara til styret i Unio, og leder Likestillings- og diskrimineringsutvalget i Utdanningsforbundet.
Møtet var i forberedelsene til den tredje UPR-rapporten (Universal Periodic Review), som skal leveres i januar 2019.
Unio ga også klare meldinger om at Norge har et særskilt ansvar for å bekjempe barnefattigdom og å sikre likebehandling av mindreårige asylsøkere.
– Skal norske myndigheter ha troverdighet som forkjemper for menneskerettighetene internasjonalt må de også handle nasjonalt, var Lorentzens tydelige beskjed.
Unio og Utdanningsforbundets deltakelse på innspillsmøtet om menneskerettighetssituasjonen i Norge hadde en tydelig profil i tråd med de grunnleggende verdiene som fagbevegelsen står for.
– De erfaringene våre profesjonsutøvere har, viser tydelig at Norge må bli bedre når det gjelder ytringsfrihet. Myndighetene må også sikre alle barn i Norge gode oppvekstvilkår og ivareta de enslige mindreårige asylsøkernes behov for utdanning og omsorg, understreket Unios representant på møtet.
Prosessen
I april–mai neste år høres Norge i menneskerettighetsrådet. Før den tid har Unio og andre sivilsamfunnsaktører anledning til å gi skriftlig innspill til Utenriksdepartementets rapport, direkte til FN og til andre land om hvilke særlige forbedringspunkt Norge har på menneskerettighetsfeltet. UPR-prosessen er noe forskjellig fra andre konvensjonsinstitutt, hvor en særskilt komité er høringsinstans og gir kritikk og råd. I UPR-prosessen kan andre land gi Norge tilrådinger, og det er derfor mulig for samfunnsorganisasjonene i Norge å påvirke andre lands tilsvarende slik at den kritikken vi mener er berettiget kommer fra flere hold overfor Norge.
Andre temaer som ble bragt fram i møtet og som deltakerorganisasjonene mente var viktige å omtale i Norges neste UPR-rapport var: hatytringer og vold, tvang i psykiatrien, vold i nære relasjoner og digitalvold, Grunnlovens bestemmelser om Den norske kirke vs alle tros- og livssynssamfunn, funksjonshemmedes rett til utdanning og hindre for deres samfunnsdeltakelse, retur til land som benytter tortur, syke fanger og bruk av isolasjon fengsler, forskjellsbehandling av samisk litteratur.
Mer om Menneskerettighetsrådet finner du her
Årsrapport, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter