Lurer du på noe om resultatet av lønnsforhandlingene i KS? Her er en samling relevante spørsmål og svar.
Er dette et bra resultat for Unio?
Dette er et akseptabelt resultat for Unio. Vi har klart å få en bedre uttelling for våre grupper med universitets- og høgskoleutdanning enn andre grupper.
Er resultatet i kommunesektoren minst på nivå med resultatet i privat sektor?
Ja, det samlede resultatet i kommunesektoren er på linje med den anslåtte rammen for industrien. Vi har forholdt oss til den økonomiske normen som konkurranseutsatt industri (frontfaget) har satt i år. Når det gjelder våre grupper med universitets- og høyskoleutdanning, har disse fått en høyere ramme enn frontfaget. Når teknisk beregningsutvalg får resultatene fra industriens funksjonærforhandlinger, blir det spennende å se om vi oppnår det samme denne gang.
Vil Unios medlemmer få økt kjøpekraft?
Ja, Unios medlemmer vil få økt kjøpekraft i 2018.
Hva er totalrammen i oppgjøret?
Totalrammen er på 2,8 prosent. I denne inngår også såkalt overheng og glidning. Overheng er lønnstillegg gitt i fjor som lønnsteknisk får virkning også i år. Lønnsglidning er i hovedsak de tilleggene som framkommer lokalt utover det avtalt sentralt. Rammen for universitets- og høgskoleutdannede er beregnet til 2,95 prosent.
Har det noe betydning for resultatet at vi fra 2016 fikk gruppe 1 (uten høyere utdanning) og gruppe 2 (med høyere utdanning) i lønnstabellene?
Ja. I det nye systemet er det lettere å sikre at lønnstilleggene treffer våre grupper.
Fra hvilken dato vil lønnstilleggene bli gitt?
Lønnstilleggene vil bli gitt med virkning fra 1. mai 2018
Er det noe som er avtalt for mellomoppgjøret neste år?
Ja, partene har avtalt økning av ulempetilleggene med virkning fra 1. januar 2019 (godtgjøring for særskilt arbeidstid, nærmere bestemt lørdags- og søndagstillegg, og kvelds- og nattillegg). Dette vil være en del av lønnstilleggene for mellomoppgjøret 2019.
Før forhandlingene startet ble det sagt at vi måtte se 3-tallet. Ser vi 3-tallet med dette resultatet?
Vi må kunne si at et resultat på 2,95 er helt oppunder 3-tallet.
Betyr det at alle har fått lønnstillegg på 2,9 prosent i år?
Nei. Rammen er ikke det samme som lønnstillegg. I rammen inngår også såkalt overheng og glidning. Overheng er lønnstillegg gitt i fjor som lønnsteknisk får virkning også i år. Lønnsglidning er lønnstillegg som i hovedsak kommer av lokal lønnsdannelse utover det avtalt sentralt. Lønnstillegget som gis per 1. mai framkommer i protokollen. Ledere (som både har sentral og lokal lønnsdannelse) får 1,5 prosent av sin egen grunnlønn.
Har vi fått noe på pensjon?
Ja. Forutsatt at forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte blir akseptert av hovedsammenslutningene, åpnes det i hovedtariffavtalen for at det kan forhandles med streikerett om temaer knyttet til pensjonsavtalen i mellomoppgjøret 2019. Dette gjelder også «slitertillegget» avtalt i årets frontfagsoppgjør i privat sektor.
En partssammensatt gruppe skal ellers i tariffperioden drøfte og vurdere hvordan helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljøarbeid kan bidra til en reell mulighet for et lengre yrkesliv, og vurdere tiltak knyttet til dette.
Har vi fått en profil som gjør at høyere utdanning i større grad «lønner seg» i kommunesektoren?
Ja. Profilen i oppgjøret er slik at yrkesgruppene med høyere utdanning kommer bedre ut enn de uten høyere utdanning.
Blir det lokale pottforhandlinger i år?
Det kan det bli etter forhandlingsbestemmelsene i hovedtariffavtalen, men de sentrale parter har ikke satt av penger til lokale pottforhandlinger i 2018.
Hva er resultatet for lederne i årets oppgjør?
Alle ledere som hovedsakelig får sin lønn i sentrale forhandlinger (kapittel 4) får et tillegg på 1,5 prosent av sin grunnlønn med virkningsdato 1. mai 2018.
Hva med de andre lederne?
Øvrige ledere har kun lokal lønnsdannelse etter hovedtariffavtalens kapittel 3. Disse forhandlingene skjer en gang per år, og vil normalt bli gjennomført rett før eller etter sommerferien.
Hvorfor ble det ikke mekling i år?
Fordi partene på egen hånd ble enige om en forhandlingsløsning alle kunne slutte seg til. Dermed var det ikke nødvendig å bruke Riksmekleren.
Når det for eksempel blir sagt at lærerne har tapt to lønnsoppgjør på ti år, og sykepleierne skal ha 500 000, hvorfor har vi ikke da krevd mer?
Utdanningsgruppene har med dette resultatet fått bedre uttelling enn andre kommunalt tilsatte. Forhandlingene omfatter nærmere 500 000 ansatte, både ufaglærte, fagarbeidere, høyskole- og universitetsutdannede i alle stillingskategorier i kommuner og fylkeskommuner, der økonomien i svært stor grad bestemmes av Regjering og Storting. Når de økonomiske rammene følger av statsbudsjett og frontfag, blir handlingsrommet begrenset for store løft til enkeltgrupper.
For Unios grupper må det satses på den lokale lønnsdannelsen utenom lønnsoppgjørene, både for de kvinnedominerte høyskolegruppene som for eksempel sykepleiere og barnehagelærere, og lærerne som hittil ikke har hatt samme uttelling som andre grupper. Kommuner og fylkeskommuner må i større grad bruke lønn for å rekruttere og beholde kvalifisert personell i både helse- og oppvekstyrkene.