Etter krevende pensjonsforhandlinger sto styremøte i den europeiske fagbevegelsen på Unio-leder Ragnhild Lieds kalender. Brexit, utdanning og visjonsløse europeiske arbeidsgivere dannet rammen rundt møtet.
Den europeiske fagbevegelsen er svært bekymret både for effekten Brexit vil ha for britiske arbeidere og for en mulig “smitteeffekt” til de gjenværende 27 EU-landene etterpå.
– Hvis EU gir etter overfor den nåværende britiske posisjonen som er en slags frihandelsavtale, er det grunn til å frykte for svekkede arbeidstakerrettigheter i Storbritannia. Dette kan gi en negativ smitteeffekt for de gjenværende EU-landene, uttalte den europeiske fagbevegelsens generalsekretær, Luca Visentini.
EUs sjefsforhandler for Storbritannias uttreden av Unionen etter artikkel 50, Michel Barnier, deltok på møtet. Han var invitert for å berolige en urolig fagbevegelse. Barnier var svært opptatt av en åpen debatt fordi forhandlingene er ekstremt vanskelige.
– Frykten er reell. Dokumenter fra den britiske regjeringen indikerer at den ser reduserte arbeidstakerrettigheter, HMS og likestilling som mulighet til å øke konkurranseevnen, påpeker Lied.
Behov for avklaring om reiser
Det berører i liten grad direkte Unios grupper. Unio støtter likevel norsk LOs krav om avklaring om hva det nylige kompromisset om revisjonen av det såkalte utstasjoneringsdirektivet innebærer. Dette skal som kjent lette muligheten til å flytte og jobbe innenfor EU. Men kan også bidra til press på norske lønninger gjennom etablering av postkasseselskap.
– Det er fortsatt uklart om det er avsenderstatens eller mottakerstatens regler for reise, kost og losji (RKL) som vil gjelde. Det er en utfordring og må avklares, sier Lied med ettertrykk.
Utdanning er alfa og omega
Økt digitalisering og globalisering gjør styrket utdanning til alfa og omega. Den europeiske fagbevegelsen må ha en klar politikk for personer med lavere utdanning, men også for dem med høyere utdanning. Dette var Unios hovedbudskap sammen med flere av de svenske organisasjonene under debatten om EUs politikk etter 2020. I tillegg mente Unio at det er viktig å være oppmerksom på det presset lærerprofesjonen står under i Europa.
– Å styrke lærerne som profesjonsutøvere må også være et hovedmål for europeisk fagbevegelse, poengterer Unio-lederen.
Manglende vilje til sosialt ansvar
Den sosiale dialogen med europeisk arbeidsgiverside står i stampe. Dette skyldes manglende vilje fra arbeidsgiversiden til å inngå i reelle forhandlinger om et nytt felles arbeidsprogram. De har også stilt seg på bakbena overfor planene om å gjøre EU mer sosialt og inkluderende gjennom vedtaket om den såkalte «sosiale pilaren». Behovet for å påvirke arbeidsgiverne på nasjonalt plan er derfor stort.
– Senest under NHOs årskonferanse var det så godt som unison støtte til den norske modellen. Det er jo bra, men arbeidsgiversiden viser en litt annen side når de deltar på europeisk nivå, bemerker Lied.
Norge er ikke medlem av EU, men har alt å tjene på et stabilt Europa gjennom en bærekraftig og inkluderende vekst som fordeles rettferdig etter Unios oppfatning.
– Jeg etterlyser at både arbeidsgivere og regjeringsmedlemmer tar med seg den nasjonale retorikken til praktisk politikk nasjonalt, men også når de reiser i Europa, avslutter Lied.