I pensjonsforliket i Stortinget fra 2005 ble det slått fast at ”tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler
av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres”. Dette la Unio, LO, YS og Akademikerne
til grunn da pensjonskravene ble fremmet i tariffoppgjøret våren 2009. 

750 000 ansatte i stat og kommune krevde gjennom sine organisasjoner at pensjonen fra fylte 65 år må
være på minst 66 prosent av sluttlønn med 30 års opptjeningstid (”65 – 66 - 30”). Organisasjonene ønsket å forhandle om en modifisert bruttomodell. Denne skulle gi anledning til å jobbe ved siden av AFP og ivareta ansatte med små deltidsstillinger. Regjeringen viste ikke interesse for å finne en løsning innenfor en slik bruttomodell, men ville at pensjonen skulle beregnes etter en påslagsmodell (kombinasjonsalternativet). Dette kunne ikke arbeidstakerorganisasjonene gå med på. Det ville nemlig bety en ordning der flertallet av arbeidstakere i offentlig sektor ville komme dårligere ut. 

Resultatet av meklingen ble en videreføring av dagens tjenestepensjonsordning og AFP. Likevel vil det i framtida bli lavere pensjonsutbetalinger i forhold til dagens ordning. Dette skyldes levealderjustering og
indeksering av pensjon. Disse innsparingstiltakene, gikk stortingsflertallet inn for allerede i 2005. Det lå dermed sterke føringer fra Stortinget på at offentlige tjenestepensjoner skulle indekseres og
levealderjusteres akkurat som folketrygden. Dette ble tatt til etterretning i forhandlingene.