Over to år har Moberg fulgt barna i Røysmarka Studentbarnehage, og resultatene fra prosjektet ble presentert på Høgskolen i Volda. Moberg mener deres prosjekt fører til en klar anbefaling om å endre praksis, og ta i bruk data i barnehagene i langt større grad:

– Bruk av data økte kommunikasjonen og forbedret samarbeidet, sier Moberg. Men hun mener ikke det er likegyldig hvordan det nye verktøyet tas i bruk.

– Det er godt å vise både barna og foreldre at datamaskiner kan brukes til annet enn spill. I noen barnehager lager barna animasjoner, vi har tatt i bruk tegneprogrammer, brukt digitale kamera slik at barna kunne lage egne billedbøker, sier Moberg.

Barnehagen tok også i bruk spill av typen Lek-og-lær og spill som er knyttet til populære barnebokserier, blant annet Gubben og katten.

– Vi kjørte tydelige rammer for bruken av datamaskin. Barnet som hadde musa og tastaturet skulle styre aktiviteten, og andre barn hadde ikke lov til å overta. Vi så at barna hadde veldig stor evne til å fordele tiden rettferdig og holde orden på rekkefølgen, sier Moberg.

Hun mener prosjektet stikker hull på noen myter knyttet til barn og data, blant annet fordi barna slett ikke ble usosiale ved at de ble sittende alene foran skjermen. Alle deltok, og ny læring spredte seg raskt i hele gruppen.

– Når noen var syke, og de andre oppdaget nye ting, så ble den nye kunnskapen raskt spredt videre til den som hadde vært syk. I dag er data en helt vanlig del av hverdagen til barna, og dette må vi ta på alvor, sier Moberg.

– Selv om data ble utrolig populært i barnehagen så vi likevel at aktiviteter som sykling, skateboard og trampoline ble oppfattet som morsommere. Data fortrengte ikke lek som krever fysisk mestring, sier Moberg. 

Mer om forskningsdagene