Det er de små øystatene som har aller mest å tape på klimaforandringene. Små land som Tuvalu, Coock Islands, Solomonøyene, Capp Verde og mange andre land holdt i dag (onsdag) flammende apeller i plenumsmøtene for å overbevise verdenssamfunnet om å handle raskt og effektivt.

Representanten fra Capp Verde var tydelig mosjonell da han blant annet sa:

"Vi er ikke bare øyer, vi er stater, vi er egne kulturer, vi er hele folk og vi krever ikke mer enn det som skal til for å overleve!"

Problemene for de små øystatene, men også land med kystlinje og lav høyde over havet, er åpenbare. Når havnivået stiger med mellom 11 og 77 cm, slik det fremgår av FNs klimapanels fjerde rapport, etterfulgt av flom, oversvømmelser og ekstremvar, vil mange land bli ubeboelige.

De små øystatene kjemper for at Klimatoppmøtet skal vedta tiltak som kan holde oppvarmingen under 1,5 -grader og de raser over den snart unisone enigheten mellom de toneangivende land om 2-graders målet. 

Det er all grunn til å tro at kampen er forgjeves. Ifølge lederen av FNs klimapanel, Dr. Pachaury, krever selv 2-gradersmålet en formidabel innsats, og utslippene må begynne å gå ned i løpet av seks år, dvs. 2015, for at en skal kunne nå det. Norge er et av få land som tar til orde for innsats som kan få utslippskurvene ned fra 2015. Standpunktet fremstår likevel som ganske halvhjertet og lite realistisk siden vi også i den såkalte "umbrella group" (Norge, EU, Rusland, Ukraina, USA, Cannada m.fl.) går for at utslippene skal ned etter den mindre forpliktende frasen: "as soon as possible".

Unio følger opp med flere rapporter fra Bjergene i dagene som kommer.

Jon Olav Bjergene (foto: Liv Hilde Hansen).