Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP er en tidligpensjonsordning. I offentlig sektor beregnes AFP ulikt før og etter 65 år. Fra 62 til 64 år tilsvarer AFP din alderspensjon i folketrygden, som om du hadde fortsatt opptjeningen til 67 år. I tillegg kommer et AFP-tillegg på 20.400 kroner per år. Fra 65 år beregnes AFP som en tjenestepensjon, altså 66 prosent av sluttlønn. I den nye folketrygden kan alderspensjon tas ut fra 62 år, og AFP må derfor tilpasses til dette. AFP i offentlig sektor er en del av lønnsoppgjøret i 2009.

Alleårsopptjening/alleårsregelen
Alleårsopptjening i den nye folketrygdmodellen innebærer at alle år med inntekt mellom 13 og 75 år skal gi pensjonsopptjening. Se også besteårsregelen og opptjeningstid

Besteårsregelen
Beregningsregelen i dagens folketrygd innebærer at tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av de 20 beste årene med pensjonspoeng.

Delingstall
Delingstallet er det tallet pensjonsbeholdningen i ny alderspensjon i folketrygden deles på for å beregne årlig pensjon. Årskullene fra og med 1954, det vil si de som helt eller delvis omfattes av nye opptjeningsregler, tildeles et sett med delingstall for uttaksalder 62 til 75 år. Delingstallet gjenspeiler hvor lenge du forventes å leve fra det året du går av med pensjon. Se også levealdersjustering, forholdstall og forventet levealder.

Fleksibelt uttak/fleksibel pensjonsalder Se nøytralt uttak

Forholdstall
Årskullene 1943 – 1962 omfattes helt eller delvis av dagens opptjeningsregler i folketrygden. For disse kullene levealdersjusteres pensjonen i den nye folketrygden ved bruk av forholdstall. På samme måte som delingstall, skal forholdstallene gi uttrykk for hvor lenge du forventes å leve fra det tidspunkt du går av med pensjon. Jo lenger du står i arbeid, jo høyere blir alderspensjonen fordi pensjonen skal betales ut i en kortere tidsperiode. Se også levealdersjustering, delingstall og forventet levealder.

Forventet levealder
Forventet levealder og dine forholdstall og delingstall fastsettes når ditt kull fyller 61 år. Tallene beregnes på bakgrunn av faktisk levealder de siste ti årene. Dette er grunnlaget for pensjonsberegningen fordi opptjent pensjon skal fordeles på alle år som pensjonist. Se også levealderjustering, delingstall og forholdstall.

Førtiårsregelen Se opptjeningstid

Grunnbeløpet (G)
Grunnbeløpet i folketrygden er en sentral størrelse i dagens pensjonssystem. G benyttes ved beregning av pensjoner og ved verdiregulering. Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år. Grunnbeløpet per 1. mai 2009 er 72 881 kroner.

Grunnlovsvern
Grunnloven setter grenser for i hvilken grad lovendringer får virkning for etablerte rettigheter. Grunnlovsvernet er sterkere for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden. Grunnlovsvernet innebærer i hovedtrekk at endringer i ordningen bare gjelder framover i tid og får virkning for ny opptjening. Se også innfasing.

Indeksering
Verdien av opptjente pensjonsrettigheter har til nå blitt regulert i takt med endringen i grunnbeløpet. Fra 2011 skal opptjente pensjonsrettigheter i folketrygden reguleres i samsvar med lønnsveksten så lenge opptjeningen pågår. Pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 prosentpoeng. De nye reguleringsprinsippene skal etter planen innføres for alle alderspensjonister fra 2011.

Innfasing
Innfasing er reglene for hvordan og når en ny ordning skal innføres, og forholdet mellom nye og gamle regler i innfasingsperioden. Det vil bli ulike regler for hvordan endringene i folketrygden og tjenestepensjonen skal innføres.

Inntektspensjon
Inntektspensjon er den nye alderspensjonen i folketrygden. Hvert år opparbeides det pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G (498 818 kroner), og dette legges til en individuell pensjonsbeholdning. Inntektspensjonen beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall. Se også delingstall.

Levealdersjustering
Levealdersjustering betyr at den pensjonsbeholdningen du har tjent opp skal fordeles på det antall år det forventes at du mottar pensjon. Dersom forventet levealder i befolkningen øker, skal folketrygdens utgifter være uendret. Levealdersjusteringen skal være lik for kvinner og menn. Se også delingstall og forholdstall og nøytral ordning.

Nøytral ordning
Hovedprinsippene i omleggingen av folketrygden er at pensjonen skal bli høyere jo lenger du står i arbeid. Den samlede utbetalingen av pensjon skal være lik enten du tar ut pensjon tidlig, med lavere ytelse, eller sent med høyere ytelse.

Offentlig tjenestepensjon
Offentlige tjenestepensjon er den pensjonen som er knyttet til arbeidsforholdet ditt i offentlig sektor. Alderspensjonen beregnes i dag til 66 prosent av sluttlønn. Stortinget har uttalt at de offentlige tjenestepensjonsordningene skal tilpasses den nye folketrygdmodellen, noe som blant annet betyr at tjenestepensjonene skal omfattes av levealderjustering og indeksering.

Omsorgsopptjening (omsorgspoeng)
Fra 1992 har ulønnet omsorgsarbeid (omsorg for barn, pleie av syke, funksjonshemmede og eldre) gitt opptjening i folketrygden med 3 omsorgspoeng (pensjonspoeng) pr. år. Dette tilsvarer en inntekt på 4 G (281 024 kroner). I den nye folketrygden vil omsorgsarbeid gi pensjonsopptjening som om du hadde hatt en inntekt på 4,5 G (316 152 kroner). Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid kan gis i inntil seks år pr. barn. I offentlig tjenestepensjon skjer omsorgsopptjeningen ved at visse perioder med omsorg for barn godskrives som tjenestetid.

Opptjeningstid
Opptjeningstid er den tiden man tjener opp rettigheter i en pensjonsordning. I dagens tjenestepensjon kreves 30 års opptjening for full pensjon, og i folketrygden kreves 40 år. I den nye folketrygden er det ikke fastsatt opptjeningstid, fordi alle år med inntekt mellom 13 og 75 år skal telle med.

Opptjeningsprosent
Den nye alderspensjon i folketrygden får en opptjeningsprosent på 18,1 av årlig inntekt opp til 7,1G. Dette betyr at du hvert år tjener opp en pensjonskapital som tilsvarer 18.1 prosent av inntekten din og legges sammen til en samlet pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen reguleres hvert år med lønnsveksten (G-regulering). Se pensjonsbeholdning.

Overgangsordninger Se innfasing

Pensjonsbeholdning
Pensjonsbeholdning er et nytt begrep i den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon i folketrygden. Pensjonsbeholdning erstatter dagens system med pensjonspoeng og poengår. Hvert år som yrkesaktiv tjener du opp 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 G. Dette legges sammen til en personlig pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen reguleres hvert år med lønnsveksten (G-regulering). Den dagen du går av med pensjon, deles pensjonsbeholdningen på et delingstall for å få den årlige pensjonen. Omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og perioder med dagpenger gir økt pensjonsbeholdning, mens studier ikke gir opptjening. Se også opptjeningsprosent og delingstall.

Pensjoneringsaldereffekt Se uttaksaldereffekt

Regulering Se indeksering

Samordning
Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser trådte i kraft 1. januar 1959 og regulerer forholdet mellom folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger, personskadetrygd og avtalefestet pensjon (AFP). Pensjonen fra folketrygden utbetales fullt ut, mens de andre ytelsene samordnes i henhold til bestemmelsene i samordningsloven.

Sluttlønn/sluttlønnsprinsippet
I dagens offentlige tjenestepensjon beregnes pensjonen som en prosent av den inntekten du har når du går av med pensjon. Dette kalles sluttlønnsprinsippet.

Særaldersgrenser
I en del yrker er det fastsatt særaldersgrenser lavere enn 70 år. Dette gjelder yrker der tjenesten medfører usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger eller der det stilles spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenestene tilsier. Det betyr at du har både rett og i utgangspunktet plikt til å gå av med alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Rundt 30 prosent av de ansatte i offentlig sektor har særaldersgrenser, blant annet politibetjenter, brannmenn og sykepleiere.

Tjenestepensjon
Tjenestepensjonsordninger er den pensjonsordningen som er knyttet til arbeidsforholdet ditt.

Uttaksalderseffekt
I den nye folketrygdmodellen vil tidlig uttak av pensjon gi lavere årlig ytelse fordi den opptjente pensjonsbeholdningen skal fordeles på flere år. Ved å vente med å ta ut pensjon, blir den årlige ytelsen høyere. Dette skyldes både at du fortsetter opptjeningen (opptjeningseffekt) og at den samlede pensjonsbeholdningen skal fordeles på færre år som pensjonist (pensjoneringsalderseffekt).